Handlekraftige stater reddet bankene i 2008 på bekostning av vanlige borgere. Sjokkbølgen etter finanskrisen og de dårlige løsningene har brakt det liberale demokratiet mot kanten av stupet i en oppkonstruert konflikt mellom liberalisme og populisme.
Det svenske helsevesenet og utdanningssektoren ble privatisert først da de borgerlige kom til makten i 1991, etter seksti år med sosialdemokratisk regjering, men det var venstresiden som beredte grunnen. Fra slutten av 1980-tallet hadde regjeringen blitt stadig mer påvirket av new public management og innført metoder og praksiser fra privat næringsliv i den offentlige administrasjonen og desentralisert den. I 1989 overførte sosialdemokraten Göran Persson, utdanningsminister fra 1989 til 1991, ansvaret for skolene til kommunene. Landets 290 kommuner overtok dermed oppgaven med å tildele midler og holde oppsyn med skolene. På tross av store streiker mistet lærerne sin status som statsansatte og ble kommunalt ansatte, mens det ble opp til den enkelte skole å ansette dem. Skolverket ble opprettet for å utarbeide nasjonale læreplaner, eksamensoppgaver og generell statistikk, samtidig ble flere statlige reguleringer, som størrelsen på skolene eller ekstramidler til skoler i prioriterte områder, fjernet. De grønnes unnskyldning På 1980-tallet ble «valgfrihet» mye debattert i mediene. Peje Emilsson fra Moderaterna var sjef for PR-byrået Kreab som lagde meningsmålinger om spørsmålet og drev kampanjer for friskolene. I oktober 1991 ble hans nære venn Carl Bildt statsminister, og året etter fikk Bildts borgerlige koalisjonsregjering vedtatt Friskolreformen og fjernet skolekretsene. Emilsson, som i dag anses som arkitekten bak reformen, startet i 1999 selskapet Kunskapsskolan. Da Socialdemokraterna kom tilbake til makten høsten 1994 innskrenket de friskolenes frihet, men reverserte ikke reformen. Stykkprisfinansieringen for friskolene ble også økt fra 85 prosent av summen i det offentlige skolevesenet til 100 prosent med støtte fra Persson, som da var finansminister og senere statsminister fra 1996 til 2006. Selv om mange av skolene blir drevet av ideelle organisasjoner og stiftelser har det blitt stadig flere kommersielle friskoler og flere store utdanningskonsern vokste fram på denne tiden. I 2011 endret utdanningsminister Jan Björklund (Liberalerna) læreplanen og utvidet skolens formål til «å bidra til at elevene utvikler kunnskaper og tilnærminger som fremmer entreprenørskap, næringsvirksomhet og innovasjonstenkning». Samme år slo en rapport fra den innflytelsesrike næringslivstenketanken SNS fast at privatiseringen verken hadde gjort skolen bedre eller mer effektiv. Rapporten skapte mye oppstyr. Tenketankens leder Anders Vredin forsøkte å så tvil om rapporten og nektet forskningssjef Laura Hartman å uttale seg til mediene. Da sa hun og en annen forsker opp i protest. Vredin unnskyldte seg så for sin handling før han selv måtte gå av. I 2012 slo dårlige PISA-resultater ned som et lyn. Sveriges Utbildningsradio (UR) laget en serie kalt «Världens bästa skitskola». Debatten endte med opprettelsen av en skolekommisjon og unnskyldning fra De Grønne, som hadde vært ivrige forsvarere av friskolereformen. Saab, Volvo og kunnskap I 2013 gikk selskapet JB Education, eid av det danske risikokapitalfondet Axcel, konkurs og stengte portene for 11 000 elever og 1600 ansatte. Profitt i de statsstøttede friskolene ble et sentralt tema i valget i 2014. Men bare Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna ville forby private selskaper å ta utbytte fra velferdstjenester som får direkte statsstøtte. Socialdemokraterna og det borgerlige samarbeidet Alliansen var imot. Etter valget gikk Vänsterpartiet med på å bli støtteparti for mindretallsregjeringen til Socialdemokraterna og Miljöpartiet, på betingelse at de reverserte privatiseringene. Vänsterpartiet måtte vente helt til valgkampen i år før Socialdemokraternas sivilminister Ardalan Shekarabi endelig foreslo å sette et tak på hvor mye profitt disse selskapene kunne ta ut. Men han var ikke interessert i å gjøre slutt på kommersialiseringen av
Norges høyteknologiske oppdrettsnæring skaper få arbeidsplasser, men enorm profitt og store potensielle miljøproblemer.
De siste årene har flere hundretusen vandret gjennom Galicia til katedralen i Santiago de Compostela. For førti år siden var de knappe 200.
Vest-Europa skapte Santiago de Compostela, og ikke omvendt.
Italienske velgere har nok en gang fått erfare at en av de mektigste aktørene i demokratiet deres ikke bryr seg særlig om hva de vil. Og selv Tyrkias autoritære president har måttet gi etter.
Landene i Sørøst-Europa opplever en demografisk krise uten sidestykke. Negativ naturlig tilvekst og massiv utvandring gjør at folketallet vil synke med flere millioner de neste tiårene.
Økt forventet levealder setter premisset for mange politiske beslutninger om pensjonsalder, trygdeordninger og velferdssamfunnets framtid. Men det er ikke gitt at levealderen vil øke. I Frankrike tyder mye på at kurven har flatet ut og kanskje vil synke.
Arbeidere og migranter strømmer til Tyskland, men de tyske utkantregionene tømmes for folk. Siden gjenforeningen har delstaten Mecklenburg-Vorpommern sett folketallet skrumpe inn og befolkningen bli femten år eldre.
Siden 1980 har Ungarn mistet en million innbyggere på grunn av lave fødselstall og massiv utvandring. Det har gitt grobunn for storhetsfantasier og demagoger.
Med 30 millioner færre innbyggere i 1989, ned fra 60 millioner i 1950, tok befolkningen i øst sakte igjen befolkningen i vest. Så ble landskapet snudd fullstendig på hodet.
I midten av januar gjorde den greske nasjonalforsamlingen nye innstramminger for å få en hjelpepakke på 6,7 milliarder euro fra finansministrene i eurosonen. Virkningene av kuttpolitikken Hellas har blitt påtvunget i åtte år er nå tydelige i kloakken.
Etter at Viktor Janukovitsj ble styrtet i 2014, lovet de nye makthaverne å reformere Ukrainas korrupte politivesen. Men de har bare erstattet trafikkbetjentene, uten å gjøre noe med klanene på toppen av statsapparatet.
I 2008 sprakk boligboblen i Irland og førte til et offentlig underskudd på 30 prosent. Ti år senere skyter boligprisene i været, til noens glede og andres frykt.
Mange sentral- og østeuropeere mener korrupsjon er et alvorlig problem, men få opplever det selv. Nye undersøkelser river ned illusjonen om et Europa bestående av gjennomkorrupte land i øst og plettfrie land i vest.
President Emmanuel Macron vil reformere jernbanen og angriper ikke bare jernbanearbeidernes arbeidsvilkår, men også de lokale toglinjene. Et enestående paradoks i en tid som hyller sammenkobling og klimabevissthet, mener forfatteren Benoît Duteurtre.
Valget i mars har kastet Italia ut i kaos etter at Femstjernersbevegelsen fikk over tretti prosent av stemmene. Det antipolitiske partiet vil nå bli tvunget til å ta politiske valg.
Russiske sikkerhetstjenester har utvilsomt likvidert mange opposisjonelle i utlandet, men andre stater har opp igjennom tydd til vel så avskyelige gjerninger uten at det har vekket like mye diplomatisk oppstyr.
Franske arbeiderklassevelgere vender ryggen til urnene og politikken. For å snu trenden satser partiene på Saul Alinskys idé om community organizing.
Mens de tradisjonelle sosialdemokratiske partiene i Europa er i fritt fall, opplever Corbyns Labour en entusiasme uten sidestykke.
Overalt går reformene for full maskin – de franske statsbanene (SNCF), offentlig administrasjon, sykehus, skole, arbeidsmiljøloven, kapitalbeskatning, innvandring og offentlig rikskringkasting – under påskudd om en nært forestående katastrofe og galopperende gjeld.
Etter at melaminforgiftet melk skapte skandale i Kina i 2008, har kinesiske studenter strømmet til landbruksuniversitetet i Wageningen i Nederland.
Spliden mellom øst og vest i EU dreier seg ikke bare om liberale demokratier og autoritære regjeringer. Den gjenspeiler også de vestlige stormaktenes økonomiske dominans over de tidligere østblokklandene.
Over to tusen utøvere fra 201 nasjoner konkurrerte i den symbolske OL-byen Athen i august 2004. Tretten år senere er sluttregnskapet blodrødt, men ikke for alle.
