Frontkollisjonen mellom to tog 28. februar var for mange grekere en påminnelse om kollisjonen for ti år siden mellom det greske folkets vilje og EU. For dem er de 57 døde i togulykken ofre for korrupsjon og privatisering snarere enn for et fatalt sporskifte.
President Emmanuel Macron har tvunget igjennom sin ekstremt upopulære pensjonsreform. Det vil føre til oppsving for ytre høyre og svekke tiltroen til politikken.
Krigen i Ukraina presser Vesten til å finne en mindre usikker status for Kosovo. 18. mars inngikk Kosovo og Serbia en avtale om å forhandle om «normalisering». Men statsminister Albin Kurti, som vant valget i 2021 som «venstresuverenist», har gjenopplivet en konflikt med dype røtter.
I januar ble den tyske oversettelsen av en fransk tegneserie om sangeren Dominique Grange stanset fordi uttrykket «israelsk apartheid» var brukt i etterordet. Denne sensuren er langt fra enestående når den israelske regjeringens politikk kritiseres.
Franskmenn flest er imot regjeringens pensjonsreform. Likevel sliter fagforeningene med å mobilisere. Men aktivistene er opptatt av å tenke langsiktig.
Vesten leverer stadig mer avanserte angrepsvåpen til Ukraina. Det kan bidra til å utvide konflikten og gjøre den enda mer destruktiv.
Fortidens danske kolonialisme preger fortsatt Grønland.
Offisielt ble Frankrikes militæroperasjon i Sahel avsluttet i november. Likevel har Frankrike beholdt soldatene og basene sine i de tidligere koloniene. Til stadig større irritasjon for befolkningene der.
Etter å ha havnet i medienes søkelys for sine sidesprang, lyssky affærer og tvilsomme vennskap med golfmonarker, abdiserte spanskekongen Juan Carlos og overlot tronen til sin sønn i 2014. Men tronskiftet har ikke hindret spanjolene i å bli stadig mer republikanske.
Białowieza mellom Belarus og Polen er en av Europas siste urskoger. I skogens tette, ugjestmilde vegetasjon driver polske myndigheter klappjakt på migranter, samtidig som de tar imot ukrainske flyktninger med åpne armer.
På gigantiske Grønland drømmer noen om gruveeventyr, mens andre frykter klimamareritt. På veien mot politisk frigjøring leter inuittene etter ressurser for å bevare en sterk velferdsstat i de ugjestmilde omgivelsene.
I september brøt det ut voldelige sammenstøt mellom hinduer og muslimer i Leicester. I den britiske byen er det stor uenighet om årsaken: De hinduistiske og muslimske samfunnene skylder på hverandre, mens andre peker på hindunasjonalismens voksende innflytelse blant britiske hinduer.
I mediene dekkes økonomien ofte på samme måte som værmeldingen. Det meldes om pent og dårlig vær uten at man sier noe om årsakene. Det er særlig tilfellet med valutakurser, hvor en valuta skiller seg ut med evig uvær.
Krigen i Ukraina er en høyintensitetskrig som involverer betydelig personell og utstyr, men også en ny type krig med nye våpen og nye slagmarker. Med mindre en av partene går tom for ammunisjon, våpen eller soldater, virker en militær seier lite sannsynlig.
Emmanuel Macrons pensjonsreform møter motstand i både folket og pressen, men det synes ikke å plage den franske presidenten.
I FN har de afrikanske landene nølt med å følge de vestlige landenes henstillinger om å stemme for resolusjonene mot den russiske invasjonen. Russlands comeback på kontinentet forklarer ikke alene denne nølingen.
Mediene insisterer på at politikere og aktivister må bli underholdere for å nå fram til offentligheten. Og venstresiden har altfor enkelt akseptert dette spillet, som den ikke kan vinne. Det er på tide med en ny mediestrategi.
Mens Russland har begynt å bombe ukrainske byer langt fra fronten, fortsetter USA å levere stadig mer avanserte våpen til Ukraina. Men det kan nå virke som USA har begynt å lete etter bremsepedalen.
Siden invasjonen av Ukraina har flere millioner flyktninger strømmet inn i Polen. I dette innvandringsskeptiske landet får ukrainerne tilgang til både arbeid og utdanning. Men det polske mottakssystemet er svært avhengig av en frivillig gjestfrihet som er i ferd med å gå tom.
Ungarn utfordrer den europeiske enigheten om Ukraina. Statsminister Viktor Orbán fordømmer det russiske angrepet, men ønsker et kompromiss av ideologiske og innenrikspolitiske grunner.
Krigen i Ukraina har avslørt Europas avhengighet av importgass. I Frankrike mener mange at biogass er en rask og miljøvennlig løsning. Men en storstilt biogassutbygging etter dagens modell kan få store skadevirkninger for både landbruk og miljø.
