Donald Tusk er tilbake som Polens statsminister. Han har lovet å gjøre selvbestemt abort lovlig igjen, etter stor mobilisering fra landets kvinnebevegelse. Løftet vil garantert bli et stridstema i den nye regjeringen.
Białowieza mellom Belarus og Polen er en av Europas siste urskoger. I skogens tette, ugjestmilde vegetasjon driver polske myndigheter klappjakt på migranter, samtidig som de tar imot ukrainske flyktninger med åpne armer.
Siden invasjonen av Ukraina har flere millioner flyktninger strømmet inn i Polen. I dette innvandringsskeptiske landet får ukrainerne tilgang til både arbeid og utdanning. Men det polske mottakssystemet er svært avhengig av en frivillig gjestfrihet som er i ferd med å gå tom.
Polen er det siste landet i EU som motsetter seg unionens mål om å bli C02-nøytral innen 2050. Årsaken henger mer sammen med den polske økonomien og reformene etter 1989 enn polakkenes manglende bekymring for klimaendringene.
Store demonstrasjoner hindret den polske regjeringen i å utvide abortforbudet. Men presset er fortsatt stort fra religiøse grupper i landet som har en av Europas mest restriktive abortlover.
Etter valgseieren i oktober har det nasjonalkonservative partiet Lov og rettferdighet (PiS) blitt stadig mer autoritært. I januar innledet EU-kommisjonen granskning av rettsstatens tilstand i landet.
I disse dager skal Stortinget ta stilling til EUs datalagringsdirektiv. Erfaringer fra Polen viser at direktivet i sin nåværende form åpner for omfattende misbruk.
De største streikene siden kommunisttiden har i det siste lammet Polen. Mens de streikende krever høyere lønninger og mer trygghet, krever arbeidsgiverne og liberale økonomer økt privatisering. Arbeidsledigheten synker stadig, mens lønningene forblir de samme, samtidig som prisnivået øker. Selv om valget i fjor høst fjernet de nasjonalkonservative fra makten, har ikke den sosiale misnøyen forsvunnet. Den nye regjeringen har sammen med de store fagforeningene og mediene vendte seg mot protester som har bred støtte i befolkningen. Og dermed skapes det enda mer grobunn for uro. Vil Polen nok en gang endre Øst-Europas historie slik som i 1981?
Krystyna Mokrosinska, leder i Den polske journalistforeningen SDP, er prinsipielt for loven om lustrasjon. Hun sier den er nødvendig for journalistene.
Som region er polske Schlesien blitt meget stemoderlig behandlet av det «frie Polen». Området er forurenset. Tungindustri er gått av moten. Gruvearbeidernes krav støtter den nyliberale læren. Kort sagt, har Schlesien integrert seg dårlig i den virkeligheten som de nye myndighetene ville skape. i gruvene arbeidet over 400 000 mennesker i 1989–nå arbeider bare 123 000 mennesker her. På 60-tallet ønsket bare 9 prosent av de ansatte ved gruvene at deres barn skulle studere. I dag ønsker mer enn halvparten dette. Men fattigdommen er stor – mange mennesker i Zabrze, Ruda Slaska og Bytom lever av å angripe tog som transporterer kull.
Siden «realsosialismens» fall i 1989 har regjeringene i Polen vekslet mellom den ene og den andre politiske fargen som en annen vektskål. Høyresidens nylige seier kan også forklares ved det store nederlaget i det sosialdemokratiske partiet, som var preget av opportunisme og korrupsjon i årevis. De sendte polske soldater til Irak. Og de begynte de viktige reformene i arbeidslovene i 2002 for å begrense arbeidernes rettigheter. Nå kjemper også den seirende høyresiden åpenlyst for å oppnå et kulturelt hegemoni. Men denne regjeringen kritiseres for mangel på dialog, selv om de faktisk ble valgt på sitt løfte om en «samfunnspakt». Tvillingbrødrene Kaczynski skrøt av at de ville omforme Polen.
