Flere regjeringer har vært fristet til å teste ut en risikabel helsestrategi mot Covid-19, hvor borgernes liv settes på spill for å bevare nasjonaløkonomien. Storbritannia prøvde å gjennomføre den, men ble tvunget til å snu.
I 2011 bremset økningen i forventet levealder brått opp i Storbritannia. Årsaken er utelukkende politisk.
I desember gikk Labour på et brutalt valgnederlag. Bakenfor brexit, Corbyn og de andre sakene som har fått skylden for nederlaget, viser nederlaget de store historiske utfordringene den britiske venstresiden står overfor.
Britiske myndigheter har aldri påtatt seg ansvaret for samrøret med de paramilitære lojalistgruppene under konflikten i Nord-Irland. Nå kommer sannheten gradvis for dagen.
Et katastrofescenario ved brexit er en gjenoppblussing av konflikten i Nord-Irland, spesielt siden ultrakonservative og antikatolske Democratic Unionist Party (DUP) har forvansket de britiske forhandlingene med Brussel.
Mens Boris Johnsons konservative parti vil forlate EU og Jeremy Corbyns Labour er opptatt av å forsvare arbeidstakernes rettigheter, er anledningen kommet for Storbritannias tredje parti til å kapre de britiske EU-tilhengerne.
Viljen til å framstille Jeremy Corbyn som en unikt ondsinnet skikkelse i britisk politikk har beseiret all intellektuell redelighet, mens en skremmende reell antisemittisme vokser seg sterk på motsatt fløy.
Uten EUs nyliberale traktater kan Labour få handlingsrom for sin nye politikk. Vil Labour gripe anledningen?
Etter fire tiår med nyliberalisme og stadige kutt i sosial- og helsebudsjettene er Nordvest-England på vei tilbake til fattigdommen George Orwell beskrev på 1930-tallet.
Brexit har splittet et parti som har bygd hele sin eksistens på indre splid. David Cameron gamblet på en folkeavstemning han tapte, mens etterfølgeren Theresa May synes fortapt i dagens politiske landskap.
To år etter brexit-avstemningen og seks måneder før et endelig utfall ingen kan forutsi, har lite endret seg i de walisiske dalene der man i håpløshet stemte for å forlate unionen.
Mens de tradisjonelle sosialdemokratiske partiene i Europa er i fritt fall, opplever Corbyns Labour en entusiasme uten sidestykke.
På stemmesanking med Corbyns Labour-aktivister. Ennå i sjokk etter bomben i Manchester, skal britene velge nytt parlament 8. juni. Theresa May har forsøkt å få valget til å handle utelukkende om brexit-forhandlingene, mens Labour har lansert den største britiske stimuleringspakken siden 1945. Om velgerne har fått det med seg eller bryr seg, er en annen sak.
Før folkeavstemningen om EU ligner britisk politikk på landets kjøkken: De underligste kombinasjoner er tillatt, for eksempel Labour-leder Jeremy Corbyn og statsminister David Cameron.
Cameron lovet i valgkampens hete å holde folkeavstemning om det britiske EU-medlemskapet innen utgangen av neste år. Det opportunistiske valgløftet kan nå vise seg å bli et politisk mareritt.
Ingen forventet at en venstrevridd veteran skulle bli valgt til leder for Labour. Eller overbevise landet om at partiet kan bli valgt. Jeremy Corbyn har overrasket en hel nasjon og kan skape et nytt Labour.
Finansminister George Osborne har offentliggjort det første rene konservative statsbudsjettet på 18 år. Lavtlønnede som ikke allerede har bosatt seg i utkantområder, vil vurdere det snart.
Krise for de britiske sosialdemokratene. De konservative vant ikke det britiske valget. Labour tapte det.
Det «frie marked» er en illusjon. Markedsideologien er bare et skalkeskjul for å flytte offentlige verdier over i private lommer på samfunnets bekostning.
Den britiske venstresiden har seg selv å takke for høyrepopulistene i Ukips oppslutning. Innvandrerne har blitt syndebukkene for problemene befolkningen kjenner på kroppen.
18. september går skottene til urnene for å bestemme om de vil forlate sin partner gjennom 307 år – eller forbli i en ulykkelig, men forutsigbar union. En måned før avstemningen er det mange skotter som ikke har bestemt seg, og resultatet ligger dermed i de ubesluttsommes hender.
Skepsisen mot en europeisk bankreform har fått Storbritannias statsminister David Cameron til å distansere seg fra EU.
Hva med en ferie til månen? Siden 19. juni har to selskaper solgt billetter dit til 20 millioner dollar stykket. Mens det første romkappløpet var en styrkeprøve mellom supermaktene USA og Sovjetunionen, ser det andre ut til å bli en konkurranse mellom private selskaper på den lille øya Man.
David Camerons insistering på å fornekte fattigdommens rolle i opptøyene i august er talende. Uroen i de fattige byområdene skjer på bakgrunn av en regelrett mobbing av arbeiderklassen.
