Skottlands siste dråpe
Storbritannias energipolitikk blir bestemt i London. Likevel har de skotske politikerne en viss innflytelse, og den har Nicola Sturgeon brukt for å få Scottish Greens til å bli med i koalisjonsregjeringen hennes.
Nølende skotsk omstilling
Oljen i Nordsjøen har lenge gitt et levebrød til mange skotter, spesielt på Shetland og Orknøyene. Med synkende reserver, fallende sysselsetting og stigende klimabevissthet har mange politikere lovet en ny gullalder med grønn energi. Men så langt har lite blitt realisert.
Skottlands lange vei mot uavhengighet
Rory Scothorne om Skottlands nye politiske landskap.
Et skritt nærmere skotsk uavhengighet
Etter nok en seier i parlamentsvalget i mai presser de skotske nasjonalistene på for en ny folkeavstemning om uavhengighet. Men hvilken visjon om Skottlands framtid har uavhengighetsforkjemperne?
Skotsk uavhengighetstrang etter brexit
Etter brexit kan EU vise seg å ha vært limet som holdt den britiske unionen sammen. I Skottland har oppslutningen om uavhengighet aldri vært så stor som nå. Det gjør det lite sannsynlig at regjeringen i London vil tillate en ny folkeavstemning.
Et ekteskap i oppløsning
18. september går skottene til urnene for å bestemme om de vil forlate sin partner gjennom 307 år – eller forbli i en ulykkelig, men forutsigbar union. En måned før avstemningen er det mange skotter som ikke har bestemt seg, og resultatet ligger dermed i de ubesluttsommes hender.
Fra et rom i Glasgow
Da James Kelman fikk Booker-prisen i 1994, trakk et av jurymedlemmene seg i indignasjon. Litt senere omtalte The Times ham som en «villmann og en analfabet». Til tross for denne heller kjølige mottakelsen er han blitt Skottlands mest innflytelsesrike forfatter. En «villmann» som i sin litteratur har klart det kunststykke å forene et folkelig språk, et kompleks lyrisk uttrykk, et illsint politisk engasjement og en glødende ironi.
Livet som rik i en fattig by
I det avindustrialiserte Skottland fylles bankkontoene til de rike, mens fattigdommen brer om seg. I Glasgow er det hele 28 år i forskjell i forventet levealder mellom de rike og de fattige bydelene. I enkelte bydeler er forventet levealder nede i 54 år for menn. Da er det bra at byen har nok av rike filantroper som kan veilede de «fordervede» fattige. Er dette løsningen statsminister Cameron håper skal veie opp for budsjettkuttene?