På divanen i Argentina
Ingen land har større tetthet av psykologer enn Argentina, og en stor del av dem driver med psykoanalyse. Men de blir nå utfordret av enklere terapier og selvhjelpstenkning.
Ingen land har større tetthet av psykologer enn Argentina, og en stor del av dem driver med psykoanalyse. Men de blir nå utfordret av enklere terapier og selvhjelpstenkning.
President Javier Milei har gått til frontalangrep mot Argentinas «parasittiske» kultursektor. Men ønsket om å skjære ned sektoren handler mer om politikk enn om økonomi.
Argentinas nye president Javier Milei har erklært økonomisk og sosial unntakstilstand mens han forsøker å tvinge gjennom en lovpakke som ikke bare vil avregulere økonomien, men også gi regjeringen utvidet makt.
Fattigdom, inflasjon og høy arbeidsledighet gjør at venstresiden som sitter ved makten, ligger dårlig an foran presidentvalget 22. oktober. I stedet ser det ut til å bli en kamp mellom Patricia Bullrich fra den tradisjonelle høyresiden og høyreradikale Javier Milei.
Martín Fierro fra José Hernández’ dikt med samme navn har i halvannet århundre hatt en sentral plass i argentinernes forestillingsverden. Landsfader Juan Perón viste ofte til ham, mens forfatteren Jorge Luis Borges mislikte diktets rolle i den nasjonale selvforståelsen.
I Argentina finner du mate i alle hjem, kontorer, butikker, gater, busser og tog. Mate kan drikkes alene, men som regel deles den. Da koronapandemien nådde landet, fikk argentinerne valget: slutte med dette sentrale sosiale ritualet eller la smitten spre seg.
Mauricio Macri lovet å gjøre slutt på «populismen», men har i stedet kastet landet ut i økonomisk krise. Alt tyder dermed på at peronistene vil komme tilbake til makten etter presidentvalget 27. oktober.
Mauricio Macris politikk har fått prisene på strøm og basisvarer til å skyte i været. Mens fattigdommen stiger, ulmer et sosialt sinne. Når vil det eksplodere?
En gang hadde Argentina et av verdens største jernbanenett. Manglende oppgraderinger og mislykkede privatiseringer er i ferd med å utslette det som en gang var landets stolthet.
I november fikk høyresiden i Argentina makten etter tolv år med peronistregjeringer. Den nye presidenten, Mauricio Macri, lover kamp mot korrupsjon og fattigdom. Oppskriften synes å være tradisjonell økonomisk liberalisme.
En amerikansk domstol har dømt Argentina til å betale 1,3 milliarder til spekulasjonsfond. Dommen viser behovet for en internasjonal gjeldsforhandlingsmekanisme for stater.
Ekteparet Néstor Kirchner og Cristina Fernández de Kirchner har etter tur styrt Argentina uavbrutt siden 2003. I ti år har den økonomiske veksten vært forbløffende god, men nå har den stoppet opp. Og problemene hoper seg opp for kirchnerismen før valget i 2015.
Med halvparten av stemmene og en margin på 38 prosentpoeng gikk den argentinske presidenten Cristina Kirchner med hevet hode ut av den innledende valgrunden 14. august. Hvis ikke noe fullstendig uventet skjer får hun fornyet sitt mandat i presidentvalget 23. oktober. Likevel er det delte meninger om politikken hennes.
Militærkupp, blodige diktaturer og sosiale konfrontasjoner preget Argentina i nesten hele det forrige århundret. 24 år etter demokratiets gjenkomst har en kvinne for første gang blitt valgt til landets overhode. Vil Cristina Fernández ta Argentina et steg videre mot demokratisk og sosial stabilitet? Hennes forgjengere (og ektemann) Néstor Kirchner fikk landet tilbake på beina igjen etter den økonomiske krisen i 2001. Etter flere år med tøylesløs nyliberalisme levde nærmere 60 prosent av befolkningen under WHOs fattigdomsgrense. President Kirchner endret kurs, tok et oppgjør med de internasjonale finansinstitusjonene og skapte et økonomisk «mirakel». Fernández møter ingen krise, men mange farer ligger på lur. Vil hun være på høyde med situasjonen? Og vil det argentinske samfunnet følge henne?
Etter den økonomiske krisen som ruinerte Argentina i 2001, har stadig flere arbeidsledige okkupert sine gamle konkursrammede bedrifter og satt i gang produksjonen igjen uten sjefer. I dag finnes rundt 170 arbeiderstyrte bedrifter som gir jobb til mer enn 10 000 personer. Takket være kreativitet og en sterk solidaritetsbevegelse, klarer de å holde de arbeiderstyrte bedriftene gående, men de krever også politiske reformer og tiltak som støtter opp om de nye kooperativene. Vi ser nærmere på Bauen-kooperativet i Buenos Aires.
I 1902 reiste den selvutnevnte sheriffen Martin Sheffields til Argentina på jakt etter rømlingene Butch Cassidy og Sundance Kid. Han fant dem, men arresterte dem aldri. Vi fulgte Sheffields' fotspor, hundre år etter.