Hvorfor forsøkte tilhengerne til Jair Bolsonaro å gjennomføre et kupp 8. januar uten støtte fra mediene, arbeidsgiverne eller den konservative politiske eliten? Til tross for nederlaget, viste stormingen av landets demokratiske institusjoner at Bolsonaros politiske strømning vil leve videre uten sin leder.
Alt tyder på at Lula da Silva vil gå videre i første runde av det brasilianske presidentvalget 2. oktober og møte Jair Bolsonaro i andre runde. Men for å vinne valget har den tidligere fagforeningsmannen inngått en underlig allianse.
Veien Transamazônica er like lang som avstanden fra Helsinki til Lisboa. Brasils militærregime bygde den på 1970-tallet for å befolke Amazonas, men den har mest brakt med seg ild og kveg.
Arbeidet med Transamazônica begynte i 1970. På den tiden handlet det om å ta i bruk et område som angivelig var «ubebodd» ved å bosette småbønder der. Men veien åpnet framfor alt for avskoging og omfattende kvegdrift. Siden 2016 har avskogingen langs veien skutt fart, spesielt etter at Jair Bolsonaro kom til makten i 2019. I dag er man langt fra det opprinnelig prosjektet om å gi «jord uten mennesker til mennesker uten jord». For eksempel har byen Apuí 22 000 innbyggere, men åtte ganger så mange kyr.
Alt tyder på at de brasilianske velgerne vil stemme ut Jair Bolsonaro neste år. Nå leter den tidligere kapteinen etter andre, mindre demokratiske måter å holde seg ved makten på.
I mars sa Brasils militærledelse opp i protest mot president Jair Bolsonaros politisering av militæret. Det førte til rykter om et nært forestående militærkupp. Men hvorfor skulle generalene forlate skipet de selv har sjøsatt og styrer?
I 1989 lurte brasilianske Edir Macedo menigheten sin til å gi ham penger til å kjøpe RecordTV. Gjennom tv-kanalen har han sikret seg en betydelig politisk innflytelse, som for to år siden bidro til at Jair Bolsonaro ble landets president.
President Jair Bolsonaro gjør det meste for å undergrave demokratiet, samtidig som Brasil er at av landene som er hardest rammet av koronapandemien. George Miller snakker med André Singer, professor i statsvitenskap ved Universitetet i São Paulo, om situasjonen i Brasil.
Mens pandemien sprer seg i Brasil, benytter Jair Bolsonaro anledningen til å svekke landets demokrati. At han selv har blitt smittet av viruset, synes ikke å svekke de autoritære ambisjonene til presidenten som gjerne etteraper Mussolinis ord og framtoning.
Bak valgseieren til Jair Bolsonaro i oktober 2018 finner vi en tidligere astrolog og rabiat antikommunist som er lite kjent utenfor Brasil.
Ideen om klimaintervensjon for å hindre at den brasilianske presidenten overlater regnskogen til jordbruksgigantene møter motstand i Brasil. For det er ikke første gang stormakter lufter tanker om å ta kontroll over Amazonas.
Med tvilsomme metoder la den brasilianske dommeren Sérgio Moros partiske korrupsjonsetterforskning veien åpen for ytre høyre i Brasil.
Det brasilianske militæret har over 339 000 soldater, hvorav 18 000 kvinner. Forsvarsbudsjettet er på 22 milliarder dollar, det vil si 1,3 prosent av BNP, som er litt mindre enn gjennomsnittet i Latin-Amerika (1,6 prosent av BNP i 2016). Med personell på over 205 000 er hæren den største grenen. Den har også 581 stridsvogner, hvorav 469 tunge stridsvogner, og nærmere 100 transport- og kamphelikoptre. Marinen har over 65 000 soldater og 100 skip, inkludert fem aktive ubåter, åtte fregatter, tre korvetter, et helikopter-hangarskip, tre amfibiske landingsskip, over tretti havpatruljebåter og like mange elvepatruljebåter. Marinen har også rundt 80 helikoptre og en liten flåte med jagerfly. Luftvåpenet er med personell på 69 000 og 770 fly større enn alle andre latinamerikanske flystyrker i både størrelse og slagkraft.
Etter at Jair Bolsonaro kom til makten har han utnevnt rekordmange militærfolk til regjeringen sin, men også mange liberalister som er fundamentalt uenig med militærets ønske om en sterk og aktiv stat.
Hva skjedde i Brasil?
Brasils tradisjonelle høyreside trodde veien til makten lå åpen etter at de hadde satt en stopper for favoritten Lula. I stedet har den skutt seg selv i foten med Jair Bolsonaro.
Autoritære populister dukker ikke opp fra ingensteds. Det er blitt tydelig i presidentvalgkampen i Brasil.
Etter at matkrisen i 2008 presset opp matvareprisene har internasjonale agroindustriselskaper jaktet på billig jord i fattige land. I Mosambik så gigantprosjektet ProSavana ut til å oppfylle drømmene deres, inntil de lokale bøndene fikk vite om prosjektet.
En bølge med politisk vold ryster Brasil. Ytringsfriheten og retten til å velge sine ledere blir stadig mer truet av vold fra de store landeierne og drap på aktivister etter protester mot utenlandske selskaper som Hydro.
Brasils nye radikale høyreside klarte å gjøre protester mot korrupsjon og dårlige offentlige tjenester til et opprør mot venstresiden. Nå øyner de seier i presidentvalget i 2018.
I 2016 splittet brasilianske videregåendeelever opinionen da de okkuperte over 3000 skoler med krav om mer midler til skolevesenet. Elevene fikk støtte fra fagbevegelsen og venstrepartiene. Høyresiden var raskt ute med å kalle protestene et bevis på «infiltrasjon av marxistisk ideologi» i skolene, som senator Ronaldo Caiado formulerte det. De selverklærte borgerorganisasjonene som protesterte mot Arbeiderpartiet (PT), som da satt med makten, og deres politiske representanter, gjenopplivet et lovforslag fra 2004 kalt «Skole uten partier». Forslaget som skal motvirke «misbruk av undervisningsfriheten», innebærer at hvert klasserom i Brasil skal utstyres med en plakat på 90 x 70 centimeter med «lærerens plikter» og at det skal opprettes et gratis telefonnummer hvor elever anonymt kan melde fra om lærere som forsøker å «indoktrinere» dem i politiske, religiøse eller seksuelle spørsmål. Selv om høyesterett har slått fast at lovforslaget er i strid med grunnloven, ble det fremmet på nytt i Representantenes hus i Brasília og i åtte delstater og ti byer. Det har bare trådt i kraft ett sted, i Alagoas, på tross av statusen som grunnlovsstridig, likevel har flere lærere blitt sanksjonert av sine overordnede – når foreldrene eller elevene ikke har «angitt» dem til konservative aktivister. En av lederskikkelsene i MBL, bystyremedlem i São Paulo Fernando Holiday, har på egen hånd sjekket om lærerne «indoktrinerte elevene med marxistiske ideer», som han forklarer når han utlegger sitt politiske program. Holidays «overraskelsesbesøk» på flere skoler ble filmet og spredd på sosiale medier. Han måtte stoppe etter at en venstrepolitiker i São Paulo, Carlos Giannazi, anmeldte ham. «Ikke bare er det ikke hans oppgave å kontrollere lærerne, men han dikter også opp marxistiske lærere for å framprovosere en potensielt farlig heksejakt», sier Giannazi. 21. august ble læreren Marcia Friggi i Indaial i delstaten Santa Catarina banket opp av en av elevene sine. Det blodige ansiktet hennes sjokkerte landet. Men på sosiale medier mente noen at «eleven ikke slo raddisen hardt nok». Oversatt av redaksjonen Anne Vigna er journalist, Rio de Janeiro.
President Michel Temer oppfordrer til privatisering av fengsler og mange frykter det vil forsterke forskjellsbehandlingen av fanger.
I januar døde over 110 fanger etter sammenstøt mellom rivaliserende gjenger. Fangebefolkningen i Brasil har blitt sjudoblet på tjue år, uten at det har gjort samfunnet tryggere.
Temer-regjeringens politiske endringer er ensbetydende med en skrinlegging av den brasilianske velferdsstaten.
