To spøkelser hjemsøker Chile
På den ene siden en tidligere lege, stemmeurner og demokrati. På den andre en kuppmaker, maskingeværer og diktatur. Fortiden hjemsøker fortsatt Chiles valg for framtiden.
I transportens vold i Santiago de Chile
I 2019 utløste en prisøkning på metrobilletten i Santiago en bølge av protester som førte til store politiske endringer. For mange av innbyggerne er metroen det fremste symbolet på en ulikhetsskapende byutvikling i den chilenske hovedstaden.
Chiles venstreside skuffet over folket
Forhåpningene var store foran folkeavstemningen om ny grunnlov for å erstatte den gamle forfatningen fra Pinochet-diktaturet. Men et stort flertall av chilenerne avviste grunnlovsforslaget 4. september. Hva gikk galt?
Et nytt Chile
Chile var en gang et utstillingsvindu for nyliberalismen. Nå slutter landet tilsynelatende aldri å skuffe sine tidligere beundrere. Ikke bare har chilenerne valgt en venstreorientert president, nå er de også i ferd med å skifte ut grunnloven fra Pinochet-diktaturet.
Ny begynnelse i Chile
Med nesten 56 prosent av stemmene vant venstrekandidaten Gabriel Boric presidentvalget i desember mot Pinochet-apologeten José Antonio Kast. 35 år gamle Boric blir Latin-Amerikas yngste president noensinne når han tiltrer 11. mars. Han har nå en enorm oppgave foran seg.
Chiles konstitusjonelle problemer
Etter store demonstrasjoner har den chilenske høyreregjeringen gått med på å endre grunnloven fra diktaturets tid. Men det som framstår som en seier for protestbevegelsen, kan vise seg å bli en triumf for høyresiden.
Chile, en uttørket oase
Det finnes ikke et mer rettferdig og demokratisk opprør enn det som nå ryster Chile.
«Demokrati i landet, huset og senga»
Etter enorm mobilisering på 8. mars vokser en ny feministbølge i det konservative Chile, hvor skilsmisse først ble tillatt i 2004 og selvbestemt abort delvis avkriminalisert så sent som i 2017.
Skjær i merdene
Halvparten av fisken som spises i verden kommer nå fra oppdrett. Det tjener Norge og Chile stort på, men verken i de norske eller de patagoniske fjordene er oppdrettsindustrien et bærekraftig svar på overfiske og ødeleggelse av havressurser.
Supermarkedet ved verdens ende
Sydspissen av det amerikanske kontinentet tiltrekker seg reisende med drømmer om uberørte, fjerne steder ved verdens utkant. Midt i det åpne landskapet finner de et supermarked.
Studentopprøret i Chile
Chile har lenge vært et nyliberalt fyrtårn i Latin-Amerika, men rystes nå av en stor studentbevegelse som krever politisk kursendring. Alt tyder på at et oppgjør med større deler av arven fra Pinochet er nært forestående.
Nyliberalisme til høyre og venstre
Sebastián Piñera kom til makten med løfter om forandring og brudd med fortiden. Glem den «gamle høyresiden» (arven etter general Augusto Pinochet), glem gammeldags politikk (ineffektiv og utdatert), milliardæren Piñera skulle styre landet «som et selskap». Dette lød forlokkende i første omgang, men etter jordskjelvet i januar 2010 og den påfølgende gjenoppbyggingen av kysten, begynner mange chilenere å tvile.
Plan Z – myten som ikke vil dø
En besynderlig seiglivet myte om at Salvador Allende skulle begå kupp mot seg selv hjemsøker Chiles historie. Etter kuppet 11. september 1973 forfalsket kuppmakerne en rekke dokumenter som høyreavisene velvillige trykket. Selv etter lang tid med demokrati lever forestillingen om «Plan Z» i beste velgående. Den kan til og med få innvirkning på valget 13. desember.
En Bachelet gjør ingen sommer
Chilenerne har stor tiltro til president Michelle Bachelet. Hun har en oppslutning på hele 80 prosent i befolkningen. Men arven fra diktaturet og nyliberalismens herjinger har gitt henne en vanskelig oppgave, og svekket det chilenske Sosialistpartiets sjanse til å forbli i presidentpalasset etter valget i desember.
Blodbadet i Chile
I 1907 massakrerte den chilenske hæren hundrevis av streikende arbeidere foran inngangen til en skole i Iquique. Massakren kom til å bli stående som den svarteste siden i historien om den chilenske arbeiderbevegelsen inntil statskuppet i 1973. Etterdønningene av blodbadet fikk sterk innvirkning på både venstre- og høyresidens strategier.
«Fedrelandets elskede Generalkaptein»
Augusto Pinochet døde 10. desember uten ha blitt straffet, men også uten ære. Statskuppet mot Salvador Allende i 1973 ble planlagt, finansiert og ledet av USAs utenriksminister Henry Kissinger. Landet ble så en forsøkskanin for Milton Friedmans ultraliberalisme. Etter Pinochet ligger et knust land uten framtid.
Mapuche-kulturen og dens politiske fanger
Chile er en av de få statene i Sør-Amerika som ikke har ratifisert den internasjonale avtalen om urbefolkningenes rettigheter. I hele det 20. århundret har mapuche-folket levd i skyggen. De undertrykkes, og kalles raskt i sin politiske kamp for «terrorister».
Historiske innrømmelser
Uten offisielle innrømmelser vil sårene aldri gro, skriver José Maldavsky, en av de mange tusen som ble torturert under Augusto Pinochets diktatur. Deler av hæren er nå for første gang villig til å innrømme overgrep.
Kamerat Salvador Allende
Allendes regjeringsperiode i Chile er et av historiens mest storslagne forsøk på radikal forandring av samfunnet. 11. september 1973, dagen for militærkuppet, begikk Allende selvmord som en bevisst politisk kamphandling, ifølge Tomas Mulián.
Kampen om hukommelsen
Arbeidere og aktivister som opplevde Allendes regjeringstid og som overlevde Pinochets diktatur, er levende vitnesbyrd om demokratiet på de okkuperte fabrikkene og i den nasjonaliserte industrien i Chile. Deres historier bør ikke gå i glemmeboka.