Nabokrangler i Latin-Amerika
Landene i Latin-Amerika arvet grensene fra kolonimaktene da de ble uavhengige på begynnelsen av 1800-tallet. Med de nye statene kom også nye nasjonalfortellinger, som utfordret naboskapet på kontinentet.
Chiles venstreside skuffet over folket
Forhåpningene var store foran folkeavstemningen om ny grunnlov for å erstatte den gamle forfatningen fra Pinochet-diktaturet. Men et stort flertall av chilenerne avviste grunnlovsforslaget 4. september. Hva gikk galt?
Surinams fatale gull
Surinam dukker sjelden opp i overskriftene i utlandet. Men Sør-Amerikas minste land har lenge tiltrukket seg utenlandske gullgravere og slitt med internasjonal organisert kriminalitet.
Et nytt Chile
Chile var en gang et utstillingsvindu for nyliberalismen. Nå slutter landet tilsynelatende aldri å skuffe sine tidligere beundrere. Ikke bare har chilenerne valgt en venstreorientert president, nå er de også i ferd med å skifte ut grunnloven fra Pinochet-diktaturet.
Lulas dreining mot sentrum
Alt tyder på at Lula da Silva vil gå videre i første runde av det brasilianske presidentvalget 2. oktober og møte Jair Bolsonaro i andre runde. Men for å vinne valget har den tidligere fagforeningsmannen inngått en underlig allianse.
AMLOs pragmatiske prosjekt
Over halvveis i sin presidentperiode møter Mexicos første venstrepresident i nyere tid kritikk for å ha et for godt forhold til landets næringslivstopper.
Nytt håp for Colombias tidligere geriljakrigere
For mange tidligere FARC-krigere har freden vært en skuffelse, med uoppklarte drap, politiske splittelser og utbredt fattigdom. Nå håper mange at den historiske valgseieren til Gustavo Petro skal bedre situasjonen deres.
Ved veis ende i Amazonas
Veien Transamazônica er like lang som avstanden fra Helsinki til Lisboa. Brasils militærregime bygde den på 1970-tallet for å befolke Amazonas, men den har mest brakt med seg ild og kveg.
Tømmerveien i Amazonas
Arbeidet med Transamazônica begynte i 1970. På den tiden handlet det om å ta i bruk et område som angivelig var «ubebodd» ved å bosette småbønder der. Men veien åpnet framfor alt for avskoging og omfattende kvegdrift. Siden 2016 har avskogingen langs veien skutt fart, spesielt etter at Jair Bolsonaro kom til makten i 2019. I dag er man langt fra det opprinnelig prosjektet om å gi «jord uten mennesker til mennesker uten jord». For eksempel har byen Apuí 22 000 innbyggere, men åtte ganger så mange kyr.
Mafiøse, multinasjonale Medellín
For første gang i Colombias historie kan venstresiden med Gustavo Petro vinne presidentvalget. Men det vil ikke bli lett å styre landet. Det viser maktforholdene i Medellín, landets nest største by.
Venezuela inn i varmen
Med krigen i Ukraina trenger USA å sikre andre oljeforsyninger og søker nå å normalisere forholdet til landet de har bidratt til å ødelegge gjennom fem år med omfattende sanksjoner. Men det vil bli dyrt å bygge opp oljeindustrien igjen.
Ny begynnelse i Chile
Med nesten 56 prosent av stemmene vant venstrekandidaten Gabriel Boric presidentvalget i desember mot Pinochet-apologeten José Antonio Kast. 35 år gamle Boric blir Latin-Amerikas yngste president noensinne når han tiltrer 11. mars. Han har nå en enorm oppgave foran seg.
Evig innblanding i Haiti
Siden 2004 har utenlandske aktører forsøkt å «gjenoppbygge» Haiti, uten å ha skapt noen bedring i landet. Nå ønsker innbyggerne å ta skjebnen sin i egne hender.
Valg uten opposisjon i Nicaragua
Daniel Ortega mener trusselen om amerikansk imperialisme rettferdiggjør fengslingen av opposisjonelle som ikke har noe bånd til USA. Det meste tyder på at Nicaraguas president bare har ett mål for øye: å beholde makten i landet.
Bolsonaros ukontrollerte radikalisering
Alt tyder på at de brasilianske velgerne vil stemme ut Jair Bolsonaro neste år. Nå leter den tidligere kapteinen etter andre, mindre demokratiske måter å holde seg ved makten på.
To verdener i Peru
Økonomisk og demokratisk krise har ført til et politisk jordskjelv i Peru. En venstremann fra landsbygda er blitt landets president. Men uten flertall i parlamentet og en samlet presse mot seg, har han en vanskelig jobb i vente.
Pigmentokratiet i Latin-Amerika
Da landene i Latin-Amerika ble uavhengige på 1800-tallet, forlot de offisielt kolonitidens rasehierarkier. I stedet tok et «pigmentokrati» over.
Overalt og ingensteds på Paraguay-elva
Langs den fire hundre kilometer lange ruta fra Puerto Vallemí til Bahía Negra, er båten Aquidaban for mange landsbyer et uunnværlig transportmiddel og forsyningskilde. Under ferden oppstår et mikrokosmos som gjenspeiler regionene Paraguay-elva renner gjennom.
«Den indre fiende» gjør opprør i Colombia
Minst 39 demonstranter har mistet livet og flere hundre har blitt skadet av politiet i de massive demonstrasjonene i Colombia de siste månedene. Det bør få USA til å revurdere sitt sikkerhetssamarbeid med Colombia.
Brasils militariserte demokrati
I mars sa Brasils militærledelse opp i protest mot president Jair Bolsonaros politisering av militæret. Det førte til rykter om et nært forestående militærkupp. Men hvorfor skulle generalene forlate skipet de selv har sjøsatt og styrer?
Mexicos plagsomme nabo
I flere tiår har Mexicos storebror tatt seg store friheter i nabolandet i sør. Nå gjør president López Obrador det stadig vanskeligere for USA å blande seg inn i Mexicos indre anliggender.
Offensivt regionalt diplomati
Etter at López Obrador kom til makten har Mexico søkt å frigjøre diplomatiet sitt fra USA, og styrke de latinamerikanske landene.