Etter store demonstrasjoner har den chilenske høyreregjeringen gått med på å endre grunnloven fra diktaturets tid. Men det som framstår som en seier for protestbevegelsen, kan vise seg å bli en triumf for høyresiden.
Renaud Lambert om demokratiets kår i Latin-Amerika.
Mange latinamerikanere vil i år velge ny president eller nytt parlament. Men etter store demokratiske framskritt på 2000-tallet, opplever mange land i Latin-Amerika en ny urolig tid med autoritære tilbakeslag.
I Argentina finner du mate i alle hjem, kontorer, butikker, gater, busser og tog. Mate kan drikkes alene, men som regel deles den. Da koronapandemien nådde landet, fikk argentinerne valget: slutte med dette sentrale sosiale ritualet eller la smitten spre seg.
7. februar skal ecuadorianerne velge sin neste president. Sittende president Lenín Moreno ble valgt som venstrekandidat, men har gjort alt for å sabotere landets venstreside. Nå håper landets høyreside at han har lykkes med det.
Etter flere tiår med institusjonalisert korrupsjon og politisk ustabilitet, har peruanerne fått nok. En stor reform av landets forfatning og kriserammede system kan være på trappene, om landets elite ikke blokkerer forsøket.
I 1989 lurte brasilianske Edir Macedo menigheten sin til å gi ham penger til å kjøpe RecordTV. Gjennom tv-kanalen har han sikret seg en betydelig politisk innflytelse, som for to år siden bidro til at Jair Bolsonaro ble landets president.
President Jair Bolsonaro gjør det meste for å undergrave demokratiet, samtidig som Brasil er at av landene som er hardest rammet av koronapandemien. George Miller snakker med André Singer, professor i statsvitenskap ved Universitetet i São Paulo, om situasjonen i Brasil.
35 000 mennesker deltok i begravelsen til den drepte opposisjonspolitikeren Walter Rodney i 1980. Førti år senere er det vanskelig å finne spor etter historikeren som forsøkte å revolusjonere Guyanas etniske politikk.
I november i fjor skapte internasjonale medier inntrykk av at Evo Morales fusket i presidentvalget. Med det bidro de til å frata ham seieren i første valgrunde, til fordel for en reaksjonær elite i Santa Cruz. Denne eliten drømmer om å ta over styringen av landet, men kan få seg en kalddusj i det kommende valget.
Verdens isbreer trekker seg tilbake. I de bolivianske Andesfjellene har bresmeltingen skutt fart de siste tretti årene og truer nå jordbruket, kraftproduksjonen og vannforsyningen til millioner av mennesker.
Mens pandemien sprer seg i Brasil, benytter Jair Bolsonaro anledningen til å svekke landets demokrati. At han selv har blitt smittet av viruset, synes ikke å svekke de autoritære ambisjonene til presidenten som gjerne etteraper Mussolinis ord og framtoning.
Hvorfor er Juan Guaidó Venezuelas egentlige president? Hvor fort må den brasilianske statslederen kutte i pensjonene? Hvordan kommer peronistene til å forverre den argentinske krisen? Fra Le Monde til Financial Times kverner et knippe «Latin-Amerika-eksperter» ut politiske nyheter fra regionen som bare bekrefter deres egne kjepphester.
I mars ble Luís Almagro gjenvalgt til generalsekretær for Organisasjonen for amerikanske stater (OAS). Gjenvalget viser at organisasjonen igjen er blitt USAs lojale redskap i Latin-Amerika etter et mislykket forsøk på å få legitimitet som demokratiforkjemper.
President López Obrador lovet i valgkampen å endre strategi i Mexicos mislykkede krig mot narkotikakartellene. Ingenting tyder så langt på at han vil lykkes.
43 forsvunne lærerstudenter har blitt et symbol for meksikanerne på et dysfunksjonelt rettsvesen og ledere som begår ugjerninger ustraffet.
Flertallet av landene i Latin-Amerika opplever økonomisk stagnasjon og politisk krise, med en diskreditert nyliberalisme på høyresiden og korrupsjonsbefengte partier til venstre.
Bak valgseieren til Jair Bolsonaro i oktober 2018 finner vi en tidligere astrolog og rabiat antikommunist som er lite kjent utenfor Brasil.
Mens den midlertidige regjeringen til konservative Jeanine Áñez lover nyvalg i mars, synes den allerede å ha forkastet styrtede president Evo Morales’ ambisiøse prosjekt om å lage en nasjonal industri rundt Bolivias store litiumforekomster.
Et år etter at Andrés Manuel López Obrador tiltrådte har meksikanerne stor tiltro til presidenten, men valgløftet om en «fjerde forvandling» stanger mot fiendtlige finansmarkeder og en truende nabo i nord.
Det finnes ikke et mer rettferdig og demokratisk opprør enn det som nå ryster Chile.
Økonomiske innstramminger i bytte mot en redningspakke fra IMF har utløst massedemonstrasjoner og politisk krise i Ecuador. President Lenín Moreno skylder alt på forgjengeren, Rafael Correa, som her gir sin analyse.
Mauricio Macri lovet å gjøre slutt på «populismen», men har i stedet kastet landet ut i økonomisk krise. Alt tyder dermed på at peronistene vil komme tilbake til makten etter presidentvalget 27. oktober.
Ideen om klimaintervensjon for å hindre at den brasilianske presidenten overlater regnskogen til jordbruksgigantene møter motstand i Brasil. For det er ikke første gang stormakter lufter tanker om å ta kontroll over Amazonas.
