Etter 52 år med krig og fire år med forhandlinger ble fredsavtalen med FARC-geriljaen avvist med et knapt flertall i folkeavstemningen 2. oktober, stikk i strid med meningsmålingene før valget. Hva skjedde og hva vil skje nå?
Etter to tiår som landets leder ligger Daniel Ortega godt an til å få fortsette i jobben, på tross av økende ulikheter og stor fattigdom.
Varemangel har kastet Venezuela ut i økonomisk kaos. Inflasjonen er på 700 prosent, og høyresiden forsøker å få i stand en folkeavstemning for å avsette president Maduro. Hva skjedde med revolusjonen?
Nasjonalforsamlingen har vedtatt å stille president Dilma Rousseff for riksrett. Internasjonale medier mener det viser et levende demokrati. Men det er snarere et resultat av at venstresiden ikke har klart å reformere systemet og nå er fanget i sin egen felle.
I november fikk høyresiden i Argentina makten etter tolv år med peronistregjeringer. Den nye presidenten, Mauricio Macri, lover kamp mot korrupsjon og fattigdom. Oppskriften synes å være tradisjonell økonomisk liberalisme.
Cuba er langsomt på vei ut av isolasjonen. Komiteene til forsvar av revolusjonen har lenge fungert som overvåkningsorganer, men er nå i ferd med å få en ny rolle som gjenspeiler den nye virkeligheten for kubanerne.
23. september ble FARC-geriljaen og den kolombianske regjeringen, med Norge og Cuba som meglere, enig om en fredsavtale. En spesialdomstol skal dømme aktørene i konflikten. Spørsmålet er om den vil våge å nøste opp ansvaret helt til topps.
Dilma Rousseff ble med nød og neppe gjenvalgt i oktober i fjor. Hun har en elendig oppslutning og er overlatt til en Kongress med 28 partier som er mer opptatt av å mele sine egen kake enn å reformere et vaklevorent politisk system.
Tortur, massakrer og forsvinninger er blitt en del av hverdagen i Mexico. Volden til narkogjengene er tett knyttet til en voldelig subkultur som også finnes i staten. Sergio González Rodríguez har avdekket disse båndene mellom politikere, politi og kriminelle. Her forteller han om sitt møte med volden.
Panama har systematisk prioritert utenlandsk kapital og internasjonal handel over sine egne innbyggere. Resultatet er rekordhøy vekst, gentrifisering og økende fattigdom.
Mindre fattigdom har ikke gitt mindre kriminalitet i Latin-Amerika. En ond spiral av narkokrig, korrupsjon og brutale sosiale ulikheter har gjort Latin-Amerika til verdens mest utrygge kontinent. Men politireformer og rehabiliteringsprogrammer gir håp.
Avskogingen i Amazonas truer vannforsyningen. I São Paulo kobles vannforsyningen ut flere ganger om dagen, mens innbyggerne samler regnvann og sparer på vaskevannet.
I møte med korrupsjon og økonomiske krisetider kunne Brasils president Dilma Rousseff valgt å være modig, men har i stedet valgt å legge seg flat for de rikes interesser. Arbeiderpartiet (PT) opplever nå sin største krise siden Lula kom til makten i 2003.
Varemangelen viser at Venezuela er i dyp økonomisk krise. En krise knyttet til et korrupt valutasystem som strekker seg helt tilbake til 1980-tallet.
17. desember annonserte Obama at han vil åpne en ambassade i Havanna. Embargoen som i 52 år har kvalt øyas økonomi, kan dermed gå mot slutten.
Etter at politiet sendte 43 studenter til et narkokartell for å bli drept, har raseriet økt blant meksikanerne. Politikerne sitter så dypt i lomma på kartellene, at landet er blitt økonomisk avhengig av narkopengene.
I havnebyen Lázaro Cárdenas på den meksikanske vestkysten, klarte narkokartellet Tempelridderne å ta fullstendig over havna og gruvedriften. Hæren måtte gripe inn for å få dem bort.
En amerikansk domstol har dømt Argentina til å betale 1,3 milliarder til spekulasjonsfond. Dommen viser behovet for en internasjonal gjeldsforhandlingsmekanisme for stater.
Karismatiske personligheter kan sikre partiene mange stemmer i valgsystemet i Brasil. Dermed får evangeliske kirkesamfunn stadig mer innflytelse i politikken.
Ekteparet Néstor Kirchner og Cristina Fernández de Kirchner har etter tur styrt Argentina uavbrutt siden 2003. I ti år har den økonomiske veksten vært forbløffende god, men nå har den stoppet opp. Og problemene hoper seg opp for kirchnerismen før valget i 2015.
Høyrepartier i Latin-Amerika prøver å tilpasse seg venstrebølgen som har sveipet over kontinentet, med å overby venstresidens sosiale politikk. Men det har ikke gitt seg utslag i urnene. I mellomtiden har næringslivet lært seg å samarbeide med venstreregjeringene.
Venezuelanerne har utvilsomt gode grunner til å være misfornøyde med en regjering som sliter med stor kriminalitet og sviktende økonomi. Men de nylige protestene har blitt overtatt av en radikal del av opposisjonen som bare har ett mål: å kaste den valgte presidenten.
Som David mot Goliat bestemte lille Ecuador seg for å tvinge Chevron til å betale for forurensingen oljegiganten har utsatt landets innbyggere for. Tjue år senere pågår kampen ennå.
Mexicos president har splittet landets venstreside med omstridte reformer. 20 år etter at frihandelsavtalen Nafta ruinerte landets industri er turen kommet til energisektoren.
