I juni 2012 ble president Fernando Lugo styrtet. Få dager senere godkjente de nye makthaverne åtte nye genmodifiserte korntyper. Til stor glede for de internasjonale gigantene og grunneierne som presser ut de lokale småbøndene.
På 80- og 90-tallet opplevde Latin-Amerika en alvorlig økonomisk krise. Ecuadors president Rafael Correa sier den raskt kunne blitt løst hvis viljen til å spare borgerne hadde vært til stede. Nå mener han Europa punkt for punkt er i ferd med å begå de samme feilene. Her er hans analyse.
I juni protesterte brasilianere mot sosiale ulikheter, dårlig kollektivtrafikk, korrupsjon og det multinasjonale selskapet Odebrecht. Brasils største industrikonsern er i manges øyne selve symbolet på kompiskapitalisme, der tette politiske bånd har gjort det til en stat i staten, og en maktfaktor i verden.
Få dager etter statskuppet i Chile i 1973 dro regissøren Bruno Muel til landet for å dokumentere kuppet. Her er hans beretning om reisen.
I september 2011 gikk de chilenske studentene, med stor støtte i befolkningen, til opprør mot økende kostnader for høyere utdanning. For dem var Allende mer enn et ikon, forteller studentleder Camilla Vallejo.
Stadig større deler av verdens befolkning bor i uformelle byer i utkanten av store ekspanderende metropoler. I Perus hovedstad Lima okkuperte to hundre familier privat land utenfor byen i 1971. Det ledet til et enestående samarbeid med myndighetene, som i dag trekkes fram som en global modell for urbanisering.
For første gang på tjue år har store demonstrasjoner rystet Brasil. Et år før presidentvalget i 2014 gjør president Rousseff lurt i å lytte til demonstrantenes krav om mindre korrupsjon og bedre offentlige tjenester.
Over hele det politiske spekteret er søramerikanerne enig: Landene bør forene seg for å frigjøre seg fra USAs innflytelse. Arbeidsgivere og fagforeninger, sosiale bevegelser og myndigheter stiller seg alle bak ideen. Men det kan raskt ende med å skape en ny hegemonisk stormakt.
Etter å ha stemt nei tre ganger (1967, 1993 og 1998) har innbyggerne på Puerto Rico endelig sagt ja til å bli en del av USA, i en folkeavstemning som sår stor tvil om puertoricanernes reelle ønsker.
Vil Chávez’ etterfølgere endre den politisk kursen? Nicolas Maduro må regne med både tøff maktkamp og mange hestehandler. Men bevegelsen vil ikke splittes opp. Til det har for mange har for mye å tape.
Den venezuelanske presidenten innledet bølgen som forvandlet Latin-Amerika. I motsetning til de markedsliberale venstrelederne i Europa, begynte han som moderat og ble radikal i presidentpalasset.
Vestlige medier stemplet Chávez fra første stund som en klovn, demagog og oljediktator som jukset i valg og ruinerte landets økonomi.
Fra fattige kår i utkanten av Venezuela klatret Chávez oppover rangstigen og endte opp med å endre Venezuela og Latin-Amerika radikalt. Ignacio Ramonet forteller Chávez’ historie på bakgrunn av sine mange intervjuer med den avdøde statslederen.
Mot slutten av den kalde krigen inngikk Vatikanet og Ronald Reagans USA et uformelt partnerskap for å bekjempe «kommunistfaren» i Sør-Amerika.
For kardinal Joseph Ratzinger innebar det en kamp mot frigjøringsteologenes arbeid mot fattigdom.
I august 2012 innledet president Juan Manuel Santos fredsforhandlingene med FARC-geriljaen. De sosiale bevegelsene var ikke invitert til forhandlingsbordet. Uten store sosiale endringer, blir det vanskelig å oppnå fred.
La den private sektors dyriske vesen brøle,» anbefalte The Economist nylig Brasils president Dilma Rouseff for å få fart på landets økonomi. Dette brølet kan allerede høres høyt og tydelig i Rios boligmarked, som har fått en solid opptur i forberedelsene til VM i fotball og OL.
Få jamaicanere tror at IMFs nye strukturtilpasningsplan, den fjortende siden 1977, vil ta dem ut av elendigheten. Da gir musikkindustrien større håp, for de som er villige til å ofre
alt for suksess.
I Brasil eier mediekonsernet Globo 61 prosent av tv-kanalene og 40 prosent av avisopplaget. I Argentina eier Clarín nesten 60 prosent av mediesektoren. Venstreregjeringene forsøker å skape et mer balansert medielandskap, men fristes til å regulere innholdet eller å skape alternativer som er like ensporede som de dominerende mediene.
Det brasilianske ukemagasinet Veja er det mest innflytelsesrike i Latin-Amerika. Brasils selvproklamerte «etiske kompass» er nå involvert i en korrupsjonsskandale.
Minst 47 500 meksikanere har så langt mistet livet i narkokrigen og millioner av meksikanere bevitner daglig grusomheter. Statsapparatet er i ferd med å miste all tillit. Meksikanerne har nå valgt en president fra det gamle autoritære partiet PRI av en enkel grunn, nemlig for å få inn noen som kan forhandle med narkotikakartellene og skape fred.
RIO+20 i slutten av juni føyde seg inn i rekken av mislykkede miljøtoppmøter. Mens rike land forsøker å tvinge fram en grønn økonomi som er kompatibel med den nyliberale verdensorden, prøver Ecuador å samle internasjonal støtte til et nytt prosjekt for å forene nasjonal suverenitet, sosiale framskritt og vern av økosystemet.
Gjenvalget av Daniel Ortega i november 2011 gjenspeiler venstresidens sterke stilling i Latin-Amerika. Men sandinistmaktens siste utvikling, særlig i spørsmålet om kvinners rettigheter, viser faren ved å fire på prinsipper for å holde på makten.
Hver femte ungdomsskoleelev i Mexico undervises via satellitt-tv, i skoler uten driftsbudsjett. Landets høyreregjering prioriterer heller å forsterke de sosiale ulikhetene med å gi de velstående privatskolene skattefritak og bonuser for gode resultater på de nasjonale prøvene. Men nå skal internett redde det offentlige skolesystemet.
De progressive regjeringene i Latin-Amerika støter en etter en på grensene for sine forsøk på å omfordele samfunnenes rikdom på verdens mest ulik kontinent. Fattigdommen har minket, lønningene steget og analfabetismen gått kraftig tilbake, mer penger brukes på bolig, helse og utdanning. Men har venstreregjeringene levd opp til det latinamerikanske folkets forventninger?
