Studentopprøret i Chile
Chile har lenge vært et nyliberalt fyrtårn i Latin-Amerika, men rystes nå av en stor studentbevegelse som krever politisk kursendring. Alt tyder på at et oppgjør med større deler av arven fra Pinochet er nært forestående.
Tvetydige Kirchner
Med halvparten av stemmene og en margin på 38 prosentpoeng gikk den argentinske presidenten Cristina Kirchner med hevet hode ut av den innledende valgrunden 14. august. Hvis ikke noe fullstendig uventet skjer får hun fornyet sitt mandat i presidentvalget 23. oktober. Likevel er det delte meninger om politikken hennes.
Bogotás teatre i kamp for livet
Kulturen kæmper tilbage! En række teatre i Bogotá iværksatte 30. august en kæmpedemonstration i protest med dødstrusler fra organiserede bander.
«Revolusjonen» i Bolivia og dens motsetninger
I juni 2011 roste IMF og Verdensbanken den bolivianske regjeringen for dens «solide makroøkonomiske styring». Noen måneder tidligere var gatene i La Paz fylt av demonstranter som krevde høyere lønn. Enkelte anklaget president Evo Morales for å gjeninnføre nyliberalismen. Var det slutt på venstredreiningen i Latin-Amerika?
Ufrihedens Honduras
Siden militærkuppet i juni 2009 er 16 journalister og en bladejer myrdet. Med militærmanden Porfirio Lobo som præsident, er Honduras i teorien demokratisk, men vilkårene for journalister minder stærkt om et diktatur.
Hardt mot hardt i Honduras
Forsoningen mellom Colombia og Venezuela har åpnet for at Honduras igjen kan bli medlem av Organisasjonen av amerikanske stater (OAS). Kuppresidenten Porfirio Lobo har derfor gått med på alle opposisjonens krav, men det gjenstår fortsatt mange tomme ord, forteller Le Monde diplomatiques utsendte.
Grønne bønner og blå reformer
Befolkningen på Cuba visste at Fidel Castro hadde gitt presidentvervet til sin bror Raúl. 22. mars oppdaget de at broren også hadde ledet kommunistpartiet i fem år. Kommunistpartiets første kongress på 14 år i slutten av april, ga løfter om reformer. Men det er usikkert hvilket samfunn reformene vil skape. Le Monde diplomatique har besøkt et Cuba i endring.
Nyliberalisme til høyre og venstre
Sebastián Piñera kom til makten med løfter om forandring og brudd med fortiden. Glem den «gamle høyresiden» (arven etter general Augusto Pinochet), glem gammeldags politikk (ineffektiv og utdatert), milliardæren Piñera skulle styre landet «som et selskap». Dette lød forlokkende i første omgang, men etter jordskjelvet i januar 2010 og den påfølgende gjenoppbyggingen av kysten, begynner mange chilenere å tvile.
Mexicos uavhengighet i avhengigheten
Under den kalde krigen sto Mexico tilsynelatende i opposisjon til sin mektige nabo i nord. Landet støttet de revolusjonære bevegelsene i Sentral-Amerika og de alliansefrie statene. Nå ønsker politikere og intellektuelle amerikanske militære i landet i kampen mot narkobaronene.
Kvinnene som vever fred
Kolombianske myndigheter hevder at det ikke lenger finnes paramilitære grupper i landet. Men flere illegale væpnede grupper sprer frykt i La Guajira i dag. Kvinnene i regionen nekter nå å gi etter for trusler og vold, og kjemper tilbake med fredelige midler.
Frigjøring i fengsel
I fengselet Santa Martha Acatitla er nær 1900 kvinner underkastet fengselsuniversets harde disiplin. Et skriveverksted som ble arrangert bak disse murene i juli 2009, viste imidlertid at et slikt miljø–uten menn–gjør det lettere for enkelte av kvinnene å finne sin identitet, forstå sin egen historie og, på noen områder, oppnå en slags frigjøring.
Abortert gjenoppbygging
Gjenoppbygge statsapparatet for å gjenoppbygge landet. Det var målet for det haitiske presidentvalget 28. november 2010. Valget ble ødelagt juks, koleraepidemi og utenlandsk innblanding. Dette har kastet det allerede herjede landet ut i en ny krise, denne gang av politisk art.
Lulas passive revolusjon
3. oktober er det presidentvalg i Brasil. For første gang siden demokratiet ble gjeninnført i 1984 skjer det uten Luiz Inácio «Lula» da Silva. Etter to presidentperioder er regnskapets time kommet, og brasilianerne er entydige: De vil ha mer av det samme.
Paradokset i Venezuela
På tross av en offensiv sosialpolitikk har Venezuela fortsatt en av verdens høyeste mordrater. Hva skyldes den vedvarende volden som Chàvez’ regjering lenge har ignorert og motstanderne, internt så vel som eksternt, ikke nøler med å bruke mot det sittende styret?
Spekulativ gullfeber i Colombia
Med stigende råvarepriser satser de latinamerikanske landene på å utnytte de underjordiske naturressursene for å bedre levestandarden til befolkningene, eller multinasjonale selskaper, slik som i Colombia, der de utilsiktede ofrene for hærens aksjoner mot FARC-geriljaen påfallende ofte bor over antatt store mineralrikdommer. Alt tyder på at den nyvalgte presidenten Juan Manuel Santos vil fortsette denne politikken.
USAs nye bakgårdsstrategi
De rike elitene i Sør-Amerika mener deres identitet trues av omfordelingspolitikken til de nye venstreregjeringene. Med amerikansk hjelp har et virvar av lokale «separatistgrupper» og andre grupper blitt mobilisert i kampen for «sosial atskillelse». I Bolivia endte denne kampen med et attentatforsøk mot Evo Morales.
Snikende statskupp i Paraguay
Etter opportunt å ha støttet president Fernando Lugo i presidentvalget, har enkelte partier vendt ham ryggen og arbeider nå åpenlyst for å skape uro i det fattige landet, som ennå ikke har tatt et oppgjør med det brutale høyreekstreme diktaturet som hersket inntil nylig.
Veier, broer, elektrisitet og Pacha Mama
Politisk bruk av kulturell identitet er et tveegget sverd, uansett om det er diskriminerte grupper, fordrevne folkeslag eller undertrykte befolkningsgrupper som gjør det. I krisetider kan det skape en samhørighet, men medaljen har også en bakside.
Venezuelas manglende økonomiske strategi
Det drastiske prisfallet på olje for to år siden skapte frykt (eller håp) om en reduksjon i de sosiale investeringene som sikrer den rådende regjeringens store oppslutning. Det skjedde ikke, men regjeringen trenger ikke desto mindre en mer solid økonomisk politikk.
De fattiges skjelv
En internasjonal konferanse skal avholdes i New York i mars for å koordinere bistandsarbeidet på Haiti. Vil det haitianske sivilsamfunnet bli invitert? Hvis vi ser på Vestens tidligere rolle på i Haiti er det liten grunn til optimisme for deres del.
Washington gjenoppliver Monroe-doktrinen
Ifølge kolombianske og amerikanske myndigheter er de sju nye militærbasene USA overtok i Colombia i oktober 2009 ledd i opptrappingen av krigen mot narkotika. En rekke andre latinamerikanske land, med Brasil og Venezuela i spissen, mener derimot at Pentagon har helt andre ambisjoner i regionen.
Brasils glemte bastardhundkompleks
President Lula de Silva er pragmatisk. Han pleier tette bånd til de «radikale» presidentene i Latin-Amerika, forsvarer Irans rett til å gjennomføre sitt atomprogram, samtidig som han har gode relasjoner til USA. Er Brasil i ferd med å glemme vira-lata–bastardhundkomplekset?
Spalteplass, por favor
Finanskrisen og nedskjæringer i dansk, norsk og svensk presse rammer skandinaviske korrespondenter i Latin-Amerika. De er kontraktløse, men fortsatt optimistiske på egne og kontinentets vegne og håper på mer konsekvent dekning av et kontinent som for det meste ignoreres i skandinaviske medier.
Kupphvitvasking
29. november avholdt kuppmakerne i Honduras et grunnlovstridig valg som ga makten til den konservative Porfirio Lobo. USA anerkjente valget umiddelbart på tross av den utilslørte undertrykkingen.