Egypt

I juli avsatte den egyptiske hæren en folkevalgt president med støtte fra den harde kjernen av demonstrantene som styrtet Mubarak for to år siden. Sirkelen er dermed tilsynelatende sluttet: Demonstrantene som krevde demokrati hyller nå et antidemokratisk militærkupp. Hva har skjedd?

Statskupp? Folkeopprør? Ny fase i revolusjonen? Det er vanskelig å tolke de store demonstrasjonene som ledet til at Mohamed Mursi ble styrtet 30. juni. Brorskapet har mye av ansvaret for nederlaget sitt, men bak demonstrantene ser vi konturene av militæret og det gamle regimet.

Operaballetten i Kairo var opprinnelig et resultat av militærsamarbeidet med Sovjetunionen. I dag kjemper ballettdanserne for å finne sin plass i et omskiftelig politisk landskap.

Etter Nassers nederlag i 1967, var Anwar al-Sadat klar over at hullet etter Nassers sosialisme var i ferd med å fylles av islam. Han allierte seg derfor med Brorskapet for å sikre makten sin.

Mohamed Morsi har klart å marginalisere hæren, men står nå overfor andre opposisjonsgrupper og mange egypteres mistro mot Det muslimske brorskapet.

I byen med lang historie for motstand kjemper nå revolusjonære og fagforeninger for å holde liv i den sosiale kampen som startet her for et år siden. I valgkampen er personer viktigere enn partier for en befolkning som på én og samme tid er revolusjonær, konservativ og religiøs.

Revolusjonen som ble innledet med styrting av Mubarak har bare så vidt begynt. Overalt i gatene, på fabrikkene og kafeene uttrykker egypterne sine ønsker om frihet og reelle endringer, et samfunn der de fattige ikke lenger ignoreres.

Både i Tunisia og i Egypt grep hæren inn og støtte folkeopprøret mot makthaverne. Hvorfor gleder folket seg når militæret griper inn? Securitokratiene i Nord-Afrika og Midtøsten er bygd rundt et kompleks nettverk bestående av hæren, sikkerhetstjenestene og den politiske makten. Dette er årsaken til at opprørene har fått en vidt forskjellig skjebne i Libya og Algerie enn i Tunisia og Egypt.

I slutten av februar bestemte Det muslimske brorskapet seg for å dannet Partiet for frihet og rettferdighet. Dermed har de fått en politiske gren som kan få stor innflytelse på Egypts politikk, men ikke nødvendigvis i islamistisk retning.

Protestbevegelsen i Egypt har vokst jevnt siden 2005, på tross av undertrykkingen. Dette har overrasket hele den politiske klassen, inkludert Det muslimske brorskapet.

Parlamentsvalget i Egypt 27. oktober og 3. november er dømt til å ligne på de forutgående med omfattende valgfusk til fordel for president Hosni Mubaraks Nasjonaldemokratiske parti. De vil ikke gi Mubarak reell legitimitet, derfor forsøker han nå å stadfeste Egypts ledende rolle i regionen.

Regimet i Egypt fortsetter å slå hardt ned på alle tilløp til protester. På landsbygda kjemper bøndene nå en innbitt kamp for retten til jord. Før revolusjonen i 1952 levde de egyptiske bøndene under svært harde arbeidsvilkår i et tilnærmet føydalt landbruk. Gamal Abdel Nasser mislikte oppblomstringen av en uavhengig bondebevegelse, men han gjennomførte likevel en landbruksreform i 1961. Nå truer nye lovreformer med å gjeninnføre føydale tilstander.

Ikke en roman, men en politisk bombe. en praktfull freske over hverdagslivet til kvinner og menn i Egypt–korrupsjon, urettferdighet, seksuell utnyttelse og homofili.