Håp og nostalgi i Tehrangeles
I Los Angeles finnes det et stort iransk eksilsamfunn. Selv om mange iranere har lykkes i USA, drømmer de fortsatt om å vende tilbake til et Iran uten prestestyre. Men de er splittet i synet på landets fortid og framtid.
Tegn til splittelse i det iranske regimet
Protestene i Iran øker stadig i omfang, i likhet med brutaliteten regimet møter dem med. Men landets politiske og religiøse ledelse står ikke nødvendigvis samlet bak ayatollah Khamenei.
Muren av taushet slår sprekker i Iran
Det som startet som en protest mot moralpolitiets makt og hijab-påbudet fra 1983, har blitt til et opprør mot hele det iranske regimet.
Et århundre med kvinnekamp
De iranske kvinnenes kamp for likestilling har dype røtter i landets turbulente historie.
Iransk og amerikansk sverddans i Irak
I flere tiår har USA og Iran i praksis samarbeidet i Irak. Lite tyder på at eskaleringen de siste månedene vil endre på det, med mindre irakerne selv får bestemme og kaster ut begge.
Oppskrift på krig
Spenningen har steget dramatisk mellom USA og Iran etter at Trump trakk USA ut av atomavtalen, med amerikanske medier som velvillige krigshissere i et velkjent mønster.
På krigsstien
I valgkampen gikk Donald Trump imot regimeendringspolitikken, det vil si amerikanske angrepskriger. Men enhver fred som avhenger av Trump og hans evne til å tøyle sine glefsende rådgivere, er en ytterst skjør fred.
Irans to hærer
USA synes fast bestemt på å starte en ny krig i Midtøsten, denne gang mot Iran. Vil den iranske hæren og ikke minst revolusjonsgarden klare å stå imot et amerikansk angrep?
Trumps iranske diktat
8. mai 2018 trakk Donald Trump USA fra atomavtalen med Iran. Som eiendomsmogul har Trump tjent seg rik på å reforhandle avtaler og true med søksmål. Men nå er det fred i Midtøsten som står på spill.
Russlands iranske balansekunst
12. mai skal Trump annonsere om USA vil videreføre atomavtalen med Iran. Hvis USA trekker seg, kan Irans allianse med Russland bli enda tettere, på tross av en turbulent historie.
Iran åpner seg mot verden
Realpolitikk har gradvis marginalisert religionen i Den islamske republikken. Iran er blitt et av de mest sekulære landene i Midtøsten, og iranerne vil nå åpne opp landet mot verden.
Irans kvinner gir seg ikke
Hvordan vil Iran åpne seg for verden? Sanksjonen mot Iran skal gradvis lettes. 36 år etter den islamske revolusjonen spiller kvinnene en viktig rolle. 60 prosent av studentene er kvinner. Men kampen har bare så vidt begynt.
Frykt og håp i Iran
Vil Iran endre seg etter sanksjonene? Oppheving av sanksjonene kan vekke liv i en dyster økonomi. Men en eventuell politisk åpning avhenger av to valg til neste år.
Slutten på et hatforhold
En avtale om det iranske atomprogrammet kan tine opp forholdet mellom USA og Iran. Men begge har vansker med å legge bak seg fortidens svik og ydmykelser.
Verden sett med iranske øyne
Atomavtalen som ble underskrevet i november er et stort skritt mot forsoning mellom Washington og Teheran. Det iranske lederskapet virker fast bestemt på å innlede en konstruktiv dialog med USA.
Syrias trofaste venn
Helt siden revolusjonen i 1979 har Iran støttet Syria, på tross av store religiøse og politiske forskjeller. Med en stadig mer brutal borgerkrig og en ny president i Teheran løper tiden ut for alliansen. Ledende skikkelser i Iran snakker nå åpent om et Syria uten Bashar al-Assad.
En iransk hverdag
EU og USAs økonomiske sanksjoner mot Iran har nå trådd i kraft for fullt. Befolkningen merker det i hverdagen. Le Monde diplomatiques persiske redaktør har besøkt sin barndoms ferieby Gorgan nord i Iran.
Nederlagsdømte sanksjoner
Enkelte parter mener de kan verne seg mot de kortsiktige virkningene. Men på lengre sikt vil de politiske, økonomiske og strategiske kostnadene bli store for hele verden.
Iransk sommer uten vår
En nyskapende dokumentarserie undersøker hvor det ble av den «arabiske våren» etter den «iranske sommeren», mens kjærlighetsfabelen Habibi skildrer islam og kristendommens fellesskap. Kan omveltninger komme innenfra gjennom konfrontasjon med det islamske prestestyret eller utenfra gjennom forsoning?
Iran neste?
Kulene som dreper kan være sjia eller sunni, moderate eller radikale, pro-vestlige eller «anti-imperialistiske». Det kan ofrene også. Men regimene som skyter, ligner hverandre. Regimet i Tripoli har dessuten erstattet kallet om verdensrevolusjonen med vakthold ved EUs grenser.
Digitalt angrep mot Iran
Samtidig som forhandlingene om Irans atomprogram startet i Istanbul i januar, dukket det opp noen sensasjonelle avsløringer: Dataviruset Stuxnet som rammet Iran skal ha blitt utviklet i Israel med amerikansk hjelp.
Iran oppdager Latin-Amerika
Etter at Ahmadinejad ble valgt til president i 2005 har han besøkt de fleste landene i Latin-Amerika. De ideologiske forskjellene er store, men de økonomiske interessene tetter gapet. Alliansen mellom Teheran og Latin-Amerika minner oss om at man i geopolitikken ikke alltid velger sine allierte.
Business og undertrykkelse
Denne måneden feires 31-årsjubileum for den iranske revolusjonen. De sosiale omveltningene etter 1979 får regimet til å nøle mellom kompromiss og undertrykkelse i møte med de økende protestene. Vil den mektige Revolusjonsgarden gi etter?
I maktens hule hånd
Den aktuelle politiske krisen i Iran er et resultat av indre splittelser som har eksistert i regimet siden revolusjonen i 1979. Valgfusket og regimets brutale reaksjon på demonstrasjonene er i ferd med å fjerne det politisk-religiøse lederskapets siste rest av legitimitet. Det store spørsmålet er imidlertid hvor det iranske folkets frihetslengsel leder hen: Mot et liberalt demokrati eller tilbake til den islamske revolusjonens røtter?