Tatt av den gule vinden
Forfatteren David Grossman er nærmest en inkarnasjon av den sekulære venstrehumanismen i Israel. I sin nye bok avslører han ufrivillig den israelske venstresidens store blindsoner.
Forfatteren David Grossman er nærmest en inkarnasjon av den sekulære venstrehumanismen i Israel. I sin nye bok avslører han ufrivillig den israelske venstresidens store blindsoner.
På kort tid har Israel drept de fremste lederne i Hamas og Hizbollah. Vil han nå sette i gang en stor operasjon for å tvinge USA til å involvere seg direkte i konflikten?
Med appropriasjon av alt fra tradisjonelle matretter og broderier til arkeologi og miljø har sionismen og senere den israelske staten forsøkt å undergrave palestinsk kultur for å hevde sin eksklusive rett til landet.
Helt siden staten Israel ble proklamert, har skogplanting vært et middel for å utviske territoriets palestinske historie. Det har ikke bare rammet palestinerne, men også den lokale flora og fauna.
Krigen mot Gaza har ikke ført til store demonstrasjoner fra de israelske araberne. Undertrykking, diskriminering og frykt, men også selvvalgt isolasjon, har fått mange av araberne til å distansere seg fra politikken og storsamfunnet.
Angrepet 7. oktober knuste myten om det israelske militærets overmakt. I sjokket har store deler av befolkningen gitt etter for hevnlyst, mens andre frykter at staten Israel vil forsvinne i dragsuget.
Israel bombet ifølge FN minst 21 skoler i Gaza mellom 4. juli og 10. august. Enkelte eksperter snakker nå om et skolasticid, en bevisst utslettelse av det palestinske utdanningssystemet.
Mens israelske ledere stadig gjentar målet om å utslette Hamas, er de svært tilbakeholdne om hva som skal skje med enklaven når krigen er over.
Gjennom rolleblanding, oppkjøp og føringer fra mektige eiere har Israel sikret seg innflytelse over franske medier, med en skjev dekning av krigen mot Gaza som resultat.
Mens Israels krig mot Gaza fortsetter og den humanitære situasjonen blir stadig verre, har en skjebnesvanger konflikt mellom Israel og Iran blitt midlertidig avverget. Men krigshissingen vil trolig blusse opp igjen mellom erkefiendene.
Helt siden sin spede begynnelse har sionismen hentet motiver fra religionen for å gi prosjektet legitimitet.
Krigen mot Gaza har vært preget av religiøs retorikk fra Israels regjering. Denne sammenblandingen av politikk og religion fra ellers sekulære ledere er langt fra ny.
Rezső Kasztner reddet flere jøder fra holocaust enn Oskar Schindler, men ble stemplet som kollaboratør i et politisk spill fra Israels høyreside.
Hamas-angrepet 7. oktober er en konsekvens av at de israelske lederne har nektet å søke en politisk løsning på Palestina-spørsmålet. Krigen i Gaza vil bare gjøre vondt verre.
Mens den ene siden frykter en gjenoppblomstring av voldelig jødehat, frykter den andre en gjentakelse av nakba i 1948. Å anerkjenne frykten på begge sider er en forutsetning for fred, men i dag er det utvilsomt palestinerne som har mest å frykte.
En gang drømte deler av sionist-bevegelsen om en bi-nasjonal stat med like rettigheter for jødene og araberne i Palestina.
Israels voldsomme og vilkårlige represalier som svar på massakrene Hamas begikk inne på israelsk territorium, har lagt Gaza i ruiner. Tusenvis av sivile er drept og skadet. Nå risikerer palestinerne å bli fordrevet for godt fra enklaven.
Benjamin Netanyahu har ikke påtatt seg noe ansvar for svikten som angrepet fra Hamas avdekket. Han har også blitt kritisert for å vise lite medfølelse med ofrenes familier. Nå avhenger hans politiske framtid av krigen.
Palestina-spørsmålet så ut til å være fortrengt for godt etter at Israel undertegnet normaliseringsavtaler med flere arabiske stater. Men angrepet til Hamas har brakt det fram igjen og viser at det ikke vil bli varig fred og sikkerhet før det blir gjort noe med virkeligheten på bakken.
I flere måneder har det amerikanske diplomatiet presset på for en tilnærming mellom Saudi-Arabia og Israel. Nå truer krigen med å velte planene. Uansett hva utfallet blir, har USAs anstrengelser styrket kronprins Mohammed bin Salmans status.