
Etter elleve dager med konflikt, 230 døde på palestinsk side og tolv på israelsk, har Israel og Hamas inngått en betingelsesløs våpenhvile. Men uten en levedyktig stat og slutt på koloniseringen vil palestinerne fortsette å kjempe for sine rettigheter.
Etter fire valg på to år er det fullt politisk kaos i Israel, hvor de en gang så dominerende venstresionistiske partiene nå har kun 13 seter i parlamentet.
I femti år har den franske journalisten Charles Enderlin dekket israelsk politikk. Her er hans beretning om de okkupasjonsivrige partilederne som gjorde Likud til Israels dominerende parti.
Med Biden tilbake i Det hvite hus vil USA sannsynligvis forsøke å plukke opp igjen atomavtalen med Iran. Men etter fire år med kaos er stormaktspolitikk og USAs utenrikspolitiske rammer ikke lenger de samme.
De forente arabiske emirater har i over et tiår forsøkt å hevde seg militært, og å bli en sentral aktør på verdens våpenmarked. Med nederlag i Jemen og en ny administrasjon i USA, må de sju forente kongedømmene nå revurdere sine ambisjoner.
For ti år siden var Tahrir-plassen i Kairo episenteret for revolusjonen som styrtet Hosni Mubarak. Siden militærkuppet i 2013 har det nye regimet tatt tilbake plassen og fjernet alle spor etter folkeopprøret.
Til tross for militærintervensjonen til en saudiledet koalisjon, strammer houthi-opprørerne sitt grep om Jemen. Det får konsekvenser for hele regionen og rivaliseringen mellom Iran og Saudi-Arabia.
Med den kalde krigen mellom Iran og oljemonarkiene i Persiabukta som bakteppe, har flere arabiske land brutt den diplomatiske boikotten av Israel som har hersket i over femti år.
Libanon var allerede rystet av en alvorlig økonomisk krise, skyhøy arbeidsledighet og sosial uro, da en eksplosjon i havna i Beirut tok livet av 192 mennesker og jevnet deler av hovedstaden med jorda. Nå risikerer store deler av befolkningen å havne i bunnløs fattigdom.
Med sitt ultimatum til de libanesiske politikerne om å danne en ny regjering for å reformere landet, videreførte Frankrikes president Emmanuel Macron i september stormaktenes hang til å blande seg inn i Libanons indre anliggender.
Koronapandemien har tvunget Saudi-Arabia til å avlyse årets pilegrimsferd til Mekka, og med det inntekter på opptil tjue milliarder dollar. Men det stanser ikke kongedømmets planer om å gjøre sin nest største inntektskilde enda større, på bekostning av liv, helse og historie.
Siden general Abdel Fattah al-Sisi kom til makten i 2013, har den egyptiske hæren tatt over stadig mer av landets økonomi. Militæret leder nå flere tusen byggeprosjekter og kaprer offentlige anbud på bekostning av statlige og private selskaper.
Assad-regimets militære seier er ennå ikke et faktum, men den syriske ledelsen har allerede fått nabolandene over på sin side og øyner en gjeninnlemmelse i Den arabiske liga.
Oman er et av få land som hjelper flyktninger fra Jemen, men Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater mistenker naboen for å støtte houthi-opprørerne og forsøker innbitt å motvirke sultanatets innflytelse.
3,5 millioner syriske flyktninger bor i Tyrkia. De ble først tatt imot med åpne armer, men etter valgnederlag, økonomisk nedgang og dårlig håndtering av koronaepidemien forsøker Erdoğan nå å blidgjøre en opinion som har skiftet mening.
Etter andre verdenskrig bidro Vest-Tyskland til byggingen av staten Israel for å pynte på omdømmet sitt. Slik fikk Vest-Tyskland en sentral, men lite kjent rolle i Midtøsten.
I flere tiår har USA og Iran i praksis samarbeidet i Irak. Lite tyder på at eskaleringen de siste månedene vil endre på det, med mindre irakerne selv får bestemme og kaster ut begge.
Fem år etter IS’ nederlag i Kobane, kjemper kurderne og araberne i Rojava mot geopolitiske hestehandler for å bevare sitt politiske prosjekt.
USAs drap på den iranske militærlederen Qasem Soleimani i Irak har gjort situasjonen i landet enda mer komplisert etter flere måneder med protester mot utenlandsk innblanding og politisk vanstyre.
Libaneserne er så sinte at Nasrallah ikke kan angripe demonstrantene uten å risikere at Hizbollah mister troverdighet.
I en tid med alvorlig økonomisk krise har libaneserne gått ut i gatene med krav om dyptgripende reformer og slutt på de politiske ledernes favorisering og korrupsjon.
Tyrkia har invadert Nordøst–Syria for å stanse det kurdisk-ledede selvstyreprosjektet. Invasjonen har stokket om kortene i Syria og skapt nye naturstridige allianser i borgerkrigens åttende år.