
12. mai skal Trump annonsere om USA vil videreføre atomavtalen med Iran. Hvis USA trekker seg, kan Irans allianse med Russland bli enda tettere, på tross av en turbulent historie.
«Returmarsjen» i Gaza markerer at det er 70 år siden Israel ble opprettet og 805 000 palestinere fordrevet. Palestinerne som trosser de israelske kulene er en levende påminnelse om en historisk urett staten Israel forsøker å fortrenge.
Tjue måneder etter kuppforsøket til en fraksjon i hæren har 115 000 personer blitt bannlyst fra det tyrkiske samfunnet. Noen har dødd i fengsel, mens andre lever med minnet om tortur i påvente av lange fengselsstraffer.
Erobring av byen Afrin fra de kurdiske styrkene i Syria 19. mars har styrket Erdoğans krigerske propaganda. Han nøler nå ikke med å angripe NATO verbalt for å smiske med nasjonalistene, som han håper skal få ham gjenvalgt.
26. mars går egypterne til urnene for å velge ny president, men den sittende presidenten, general Abdel Fattah al-Sisi, har blokkert alle reelle motkandidater. Håpene som ble sådd i januar 2011 visner nå hen med økonomisk nedgang og politisk sensur.
Realpolitikk har gradvis marginalisert religionen i Den islamske republikken. Iran er blitt et av de mest sekulære landene i Midtøsten, og iranerne vil nå åpne opp landet mot verden.
Med underkuede medier, en ikke-eksisterende opposisjon og borgerkrigene i Libya, Syria og Irak som skremsel, synes regimet å ha et stramt grep om folket.
Unge palestinere blir presset fra både Selvstyremyndigheten og en stadig mer brutal okkupasjonsmakt som bevisst rammer de unge. Det har fått dem til å søke nye måter å handle politisk på.
Kronprins Mohammed bin Salmans løfter om å bekjempe ekstremisme innebærer ikke nødvendigvis religiøs reform.
Mens Den islamske stat (IS) er i ferd med å utraderes i Syria, har krigen i landet tatt en ny og brutal vending. Den sju år lange konflikten har lagt store deler av landet i ruiner, men den lille kurdiskstyrte enklaven Afrin i nordvest har vært relativt uberørt av krigen og også tatt imot mange fordrevne fra resten av landet. Det endret seg da Tyrkia startet en omfattende luft- og bakkeoperasjon med det orwellske krig-er-fred-navnet «Olivengren» 20. januar. Afrin er en av tre kantoner i Nord-Syria som har vært styrt av det kurdiske partiet PYD (Parti for demokratisk union) siden
Å koble fortiden til nåtiden er viktig for Nasjonalistgarden. Det viser navnene på militsens fire brigader.
Få land støtter Trumps beslutning om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad. Men på bakken fortsetter de facto annekteringen av Jerusalem og Vestbredden.
Assad-regimet har ikke bare fått hjelp fra Russland, Hizbollah og Iran. Frivillige fra hele den arabiske verden har sluttet seg til den panarabiske militsen Den arabiske nasjonalistgarden.
Palestina-konflikten var lenge en uoverstigelig hindring for Israels diplomatiske framstøt i Afrika. Nå satser Israel hardt på våpensalg og sikkerhetssamarbeid. Men veien er fortsatt lang.
Saudi-Arabia møter stadig nye nederlag i Midtøsten, hvor kongedømmet anklages for å støtte jihadister både ideologisk og militært. Men verst av alt er den nådeløse krigen landet fører i Jemen.
Trump raste mot Saudi-Arabia i valgkampen i 2016, men så snart han ble president inngikk han gigantiske våpenavtaler med kongedømmet, for penger det ikke har.
2000 franske fremmedkrigere har dratt til Syria og Irak, og Frankrike har opplevd flere brutale terrorangrep de siste årene. Nå raser debatten om drivkraften til jihadistene: radikal islam eller en radikalisme som bruker islam som påskudd?
På tross av progressive lover på 1990-tallet er israelske kvinners rettigheter og levekår truet av machokultur, militarisme og religiøs ortodoksi.
Utsiktene til en varig fred i Syria virker like langt unna som straff for forbrytelsene som er begått i den seks år lange krigen. Det forsøker land, organisasjoner og privatpersoner å gjøre noe med.
Kurderne er spydspissen i slaget om Raqqa, Den islamske stats bastion i Syria. Samtidig forsøker de å etablere et unikt politisk prosjekt i et Midtøsten dominert av stormaktsspill.
Om borgerkrigen i Syria skiftet kurs da Russland involverte seg militært i september 2015, har også de kurdiske styrkene og deres allierte i Syrias demokratiske styrker (SDF) spilt en sentral rolle i å presse tilbake Den islamske stat (IS). Da USA i begynnelsen av juli annonserte at de ville stanse hjelpen til opprørsmilitsene, bekreftet det en kjensgjerning som har blitt stadig mer åpenbar siden slaget om Kobane i 2014: De vestlige bombeangrepene mot jihadistene er ikke effektiv uten en styrke på bakken og bare SDF er i stand til å fylle denne rollen. Med russisk luftstøtte og hjelp fra utenlandske
I rivaliseringen med Iran forsøker Saudi-Arabia desperat å presse sin vilje på nabolandene. Og nåde dem som ikke følger ordre, som Qatar.