Fire symbolske brigader
Å koble fortiden til nåtiden er viktig for Nasjonalistgarden. Det viser navnene på militsens fire brigader.
Å koble fortiden til nåtiden er viktig for Nasjonalistgarden. Det viser navnene på militsens fire brigader.
Få land støtter Trumps beslutning om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad. Men på bakken fortsetter de facto annekteringen av Jerusalem og Vestbredden.
Assad-regimet har ikke bare fått hjelp fra Russland, Hizbollah og Iran. Frivillige fra hele den arabiske verden har sluttet seg til den panarabiske militsen Den arabiske nasjonalistgarden.
Palestina-konflikten var lenge en uoverstigelig hindring for Israels diplomatiske framstøt i Afrika. Nå satser Israel hardt på våpensalg og sikkerhetssamarbeid. Men veien er fortsatt lang.
Saudi-Arabia møter stadig nye nederlag i Midtøsten, hvor kongedømmet anklages for å støtte jihadister både ideologisk og militært. Men verst av alt er den nådeløse krigen landet fører i Jemen.
Trump raste mot Saudi-Arabia i valgkampen i 2016, men så snart han ble president inngikk han gigantiske våpenavtaler med kongedømmet, for penger det ikke har.
2000 franske fremmedkrigere har dratt til Syria og Irak, og Frankrike har opplevd flere brutale terrorangrep de siste årene. Nå raser debatten om drivkraften til jihadistene: radikal islam eller en radikalisme som bruker islam som påskudd?
På tross av progressive lover på 1990-tallet er israelske kvinners rettigheter og levekår truet av machokultur, militarisme og religiøs ortodoksi.
Utsiktene til en varig fred i Syria virker like langt unna som straff for forbrytelsene som er begått i den seks år lange krigen. Det forsøker land, organisasjoner og privatpersoner å gjøre noe med.
Kurderne er spydspissen i slaget om Raqqa, Den islamske stats bastion i Syria. Samtidig forsøker de å etablere et unikt politisk prosjekt i et Midtøsten dominert av stormaktsspill.
Om borgerkrigen i Syria skiftet kurs da Russland involverte seg militært i september 2015, har også de kurdiske styrkene og deres allierte i Syrias demokratiske styrker (SDF) spilt en sentral rolle i å presse tilbake Den islamske stat (IS). Da USA i begynnelsen av juli annonserte at de ville stanse hjelpen til opprørsmilitsene, bekreftet det en kjensgjerning som har blitt stadig mer åpenbar siden slaget om Kobane i 2014: De vestlige bombeangrepene mot jihadistene er ikke effektiv uten en styrke på bakken og bare SDF er i stand til å fylle denne rollen. Med russisk luftstøtte og hjelp fra utenlandske
I rivaliseringen med Iran forsøker Saudi-Arabia desperat å presse sin vilje på nabolandene. Og nåde dem som ikke følger ordre, som Qatar.
På seks dager i juni 1967 erobret Israel Sinai, syriske Golan, Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza. Femti år senere fortsetter okkupasjonen, men forsøket på å utslette palestinernes drøm om eget land stanger mot en lang historie med motstand.
16. april skal tyrkerne stemme over en grunnlovsendring som vil gi Erdogan stor makt og sikre hans politiske framtid.
Samtidig som Erdogan krangler med europeiske ledere forsøker han å styrke sin makt og bedre forholdet til Saudi-Arabia og Russland, for ikke å bli satt på sidelinjen i Midtøsten.
23. desember vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 2334 mot bygging og utvidelse av bosettingene i de okkuperte palestinske territoriene. I en svært kritisk tale fem dager senere forsvarte John Kerry USAs beslutning om ikke å legge ned veto. Her er et utdrag.
Den israelske regjeringen fortsetter å oppmuntre til beslaglegging av palestinsk land. Et nytt lovforslag vil legalisere alle «forpostene» på Vestbredden. Det vil stille Israel overfor et vanskelig valg: enten gi palestinerne like rettigheter eller fordrive dem.
Jesidiene nøler med å dra tilbake til sine tradisjonelle områder som ble frigjort fra IS for et år siden. Den forfulgte minoriteten stoler ikke på de kurdiske peshmergaene som lot dem i stikken da IS angrep sommeren 2014.
Slaget om Aleppo. Sunnifundamentalister mot et regime støttet av sekteriske sjiamilitser? Moderate eller radikale? All kompleksiteten i den syriske borgerkrigen er konsentrert i slaget om Aleppo.
Siden i fjor høst har de tyrkiske styrkenes represalier mot den kurdiske PKK-militsen sørøst i Tyrkia lagt flere byer i grus, og vitner rapporterer om alvorlige overgrep mot befolkningen.
Tyrkias president har startet en klappjakt på akademikere, journalister og politikere som protesterer mot hans autoritære tendenser, mener lederen for opposisjonspartiet HDP.