
På seks dager i juni 1967 erobret Israel Sinai, syriske Golan, Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza. Femti år senere fortsetter okkupasjonen, men forsøket på å utslette palestinernes drøm om eget land stanger mot en lang historie med motstand.
16. april skal tyrkerne stemme over en grunnlovsendring som vil gi Erdogan stor makt og sikre hans politiske framtid.
Samtidig som Erdogan krangler med europeiske ledere forsøker han å styrke sin makt og bedre forholdet til Saudi-Arabia og Russland, for ikke å bli satt på sidelinjen i Midtøsten.
23. desember vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 2334 mot bygging og utvidelse av bosettingene i de okkuperte palestinske territoriene. I en svært kritisk tale fem dager senere forsvarte John Kerry USAs beslutning om ikke å legge ned veto. Her er et utdrag.
Den israelske regjeringen fortsetter å oppmuntre til beslaglegging av palestinsk land. Et nytt lovforslag vil legalisere alle «forpostene» på Vestbredden. Det vil stille Israel overfor et vanskelig valg: enten gi palestinerne like rettigheter eller fordrive dem.
Jesidiene nøler med å dra tilbake til sine tradisjonelle områder som ble frigjort fra IS for et år siden. Den forfulgte minoriteten stoler ikke på de kurdiske peshmergaene som lot dem i stikken da IS angrep sommeren 2014.
Slaget om Aleppo. Sunnifundamentalister mot et regime støttet av sekteriske sjiamilitser? Moderate eller radikale? All kompleksiteten i den syriske borgerkrigen er konsentrert i slaget om Aleppo.
Siden i fjor høst har de tyrkiske styrkenes represalier mot den kurdiske PKK-militsen sørøst i Tyrkia lagt flere byer i grus, og vitner rapporterer om alvorlige overgrep mot befolkningen.
Tyrkias president har startet en klappjakt på akademikere, journalister og politikere som protesterer mot hans autoritære tendenser, mener lederen for opposisjonspartiet HDP.
Qatar har i flere år forsøkt å bygge seg til internasjonal prestisje. Men de mange arbeidsulykkene på byggeplassene avdekker en brutal og arkaisk fadderordning som gjør de utenlandske arbeiderne til slaver.
Lederne i Algerie, Marokko og Tunisia stilte seg i mars bak Den arabiske ligas fordømmelse av Hizbollah. Utspillet har satt sinnene i kok i Nord-Afrika.
Med hjelp fra Russland, Iran og libanesiske sjiakrigere er regjeringsstyrkene på frammarsj i Syria. Siden 2013 har Hizbollah slåss for Assad-regimet og mot IS, som lederne kobler til Israel.
Den saudisk-ledede koalisjonen sliter med å nedkjempe houthi-opprørerne, som kontrollerer hovedstaden Sanaa. Konflikten har skapt en humanitær katastrofe i landet hvor 80 prosent av befolkningen trenger akutt nødhjelp og over en million er drevet på flukt.
Flere lover og lovforslag i Israel forsøker å straffe og stigmatisere organisasjoner som protesterer mot høyreregjeringens politikk og okkupasjonen av de palestinske territoriene. En skremmende heksejakt er under oppseiling.
Hvordan vil Iran åpne seg for verden? Sanksjonen mot Iran skal gradvis lettes. 36 år etter den islamske revolusjonen spiller kvinnene en viktig rolle. 60 prosent av studentene er kvinner. Men kampen har bare så vidt begynt.
Vesten vil utslette Den islamske stat uten å sende inn bakkesoldater. Dermed må de samle de største væpnede gruppene i Syria og innlede en politisk overgang. Men dette scenariet kolliderer brutalt med virkeligheten.
Saudi-Arabia anklages for å ha samme religiøse ekstremisme som jihadistene og for å slåss mot de samme sjiamuslimske fiendene. Samtidig er kongefamilien splittet og lider under rekordlave oljepriser den selv har forårsaket.
Våre politiske lederes enstemmige forelskelse i «krigen» viser en alvorlig mangel på kunnskap om virkeligheten på bakken. I fjor sommer innledet Vesten en militæroperasjon som har lagt et femte lag til konfliktene i den arabisk-muslimske verden.
Et stort gassfunn utenfor Egypt kan endre økonomien i de importavhengige landene øst i Middelhavet. Samtidig truer uklare havgrenser med å vekke til live gamle konflikter, spesielt mellom Israel og Libanon.
Vil Iran endre seg etter sanksjonene? Oppheving av sanksjonene kan vekke liv i en dyster økonomi. Men en eventuell politisk åpning avhenger av to valg til neste år.
Tyrkias president fikk ikke flertallet han trengte for å utvide sin makt i valget i juni. For å øke sjansene i nyvalget i november har han skjerpet undertrykkingen av venstresiden og kurderne.
De har kjempet seg til retten til å krige for sin nasjon, og vekker beundring og støtte i kampen mot IS. Men de kvinnelige soldatene er langt fra representative for kurdiske kvinners kontrastfulle situasjon.
I forlengelse av bombingen i Jemen utelukker ikke Saudi-Arabia en bakkeoperasjon for å motvirke Irans innflytelse. Samtidig forsøker Washington desperat å dempe spenningen for å unngå å måtte sende inn bakkestyrker.