
Slaver i det 21. århundret
Qatar har i flere år forsøkt å bygge seg til internasjonal prestisje. Men de mange arbeidsulykkene på byggeplassene avdekker en brutal og arkaisk fadderordning som gjør de utenlandske arbeiderne til slaver.
Qatar har i flere år forsøkt å bygge seg til internasjonal prestisje. Men de mange arbeidsulykkene på byggeplassene avdekker en brutal og arkaisk fadderordning som gjør de utenlandske arbeiderne til slaver.
Lederne i Algerie, Marokko og Tunisia stilte seg i mars bak Den arabiske ligas fordømmelse av Hizbollah. Utspillet har satt sinnene i kok i Nord-Afrika.
Med hjelp fra Russland, Iran og libanesiske sjiakrigere er regjeringsstyrkene på frammarsj i Syria. Siden 2013 har Hizbollah slåss for Assad-regimet og mot IS, som lederne kobler til Israel.
Den saudisk-ledede koalisjonen sliter med å nedkjempe houthi-opprørerne, som kontrollerer hovedstaden Sanaa. Konflikten har skapt en humanitær katastrofe i landet hvor 80 prosent av befolkningen trenger akutt nødhjelp og over en million er drevet på flukt.
Flere lover og lovforslag i Israel forsøker å straffe og stigmatisere organisasjoner som protesterer mot høyreregjeringens politikk og okkupasjonen av de palestinske territoriene. En skremmende heksejakt er under oppseiling.
Hvordan vil Iran åpne seg for verden? Sanksjonen mot Iran skal gradvis lettes. 36 år etter den islamske revolusjonen spiller kvinnene en viktig rolle. 60 prosent av studentene er kvinner. Men kampen har bare så vidt begynt.
Vesten vil utslette Den islamske stat uten å sende inn bakkesoldater. Dermed må de samle de største væpnede gruppene i Syria og innlede en politisk overgang. Men dette scenariet kolliderer brutalt med virkeligheten.
Saudi-Arabia anklages for å ha samme religiøse ekstremisme som jihadistene og for å slåss mot de samme sjiamuslimske fiendene. Samtidig er kongefamilien splittet og lider under rekordlave oljepriser den selv har forårsaket.
Våre politiske lederes enstemmige forelskelse i «krigen» viser en alvorlig mangel på kunnskap om virkeligheten på bakken. I fjor sommer innledet Vesten en militæroperasjon som har lagt et femte lag til konfliktene i den arabisk-muslimske verden.
Et stort gassfunn utenfor Egypt kan endre økonomien i de importavhengige landene øst i Middelhavet. Samtidig truer uklare havgrenser med å vekke til live gamle konflikter, spesielt mellom Israel og Libanon.
Vil Iran endre seg etter sanksjonene? Oppheving av sanksjonene kan vekke liv i en dyster økonomi. Men en eventuell politisk åpning avhenger av to valg til neste år.
Tyrkias president fikk ikke flertallet han trengte for å utvide sin makt i valget i juni. For å øke sjansene i nyvalget i november har han skjerpet undertrykkingen av venstresiden og kurderne.
De har kjempet seg til retten til å krige for sin nasjon, og vekker beundring og støtte i kampen mot IS. Men de kvinnelige soldatene er langt fra representative for kurdiske kvinners kontrastfulle situasjon.
I forlengelse av bombingen i Jemen utelukker ikke Saudi-Arabia en bakkeoperasjon for å motvirke Irans innflytelse. Samtidig forsøker Washington desperat å dempe spenningen for å unngå å måtte sende inn bakkestyrker.
Henrettelsen av armenske intellektuelle i Istanbul natt til 25. april 1915 innledet folkemordet på 1,3 millioner armenere. På noen måneder ble to tredjedeler av armenerne i Det osmanske riket massakrert. Fortsatt sliter Tyrkia med å vedkjenne seg sitt ansvar for utryddelsen og overgrepene mot landets minoriteter.
24. april minnes armenerne sitt hundre år gamle traume. Historien kaster sin lange skygge over politikkens steile fronter, som tilsynelatende er redusert til ett ord: folkemord.
Terrorisme er et vagt begrep, hvor terroristen først og fremst er den Andre. Problemet er at denne hendige fienden tilslører den politiske virkeligheten i Midtøsten, og gir næring til en «sivilisasjonskrig» med dødbringende konsekvenser.
Den saudiarabiske wahhabismen og Det muslimske brorskap er ideologiske motstandere, men i likhet med deres felles avlegger, jihadismen, får de stadig større oppslutning.
Statsminister Netanyahu har skrevet ut nyvalg 17. mars i håp om å sikre sin posisjon. Han kan raskt gå på et nederlag, men ingenting tyder på at det vil føre til noen kursendring i israelsk politikk.
En avtale om det iranske atomprogrammet kan tine opp forholdet mellom USA og Iran. Men begge har vansker med å legge bak seg fortidens svik og ydmykelser.
Det er umulig å ta feil, vi ser nå en relansering av «krigen mot terror» i Midtøsten, i rett linje fra korstoget George W. Bush startet etter angrepene 11. september 2001.
Et moment mangler i analysen av hvorfor den arabiske våren har endt i tragedie: Den økonomiske hjelpen G8-landene lovet, men aldri ga.
Uenighet om Irans atomprogram og krigen i Syria til tross: Israel og Russland blir stadig bedre venner i et politisk landskap preget av USAs svekkede innflytelse.
Den islamske stats raske erobringer i Syria og Irak har overrasket en hel verden. Jihadistbevegelsens militære suksess henger mer sammen med de falleferdige statene i Midtøsten og USAs strategi enn bevegelsens ufordøyde ideologi og militære evner.