Hvilken framtid for palestinerne?
Under dekke av en krig mot Hamas vil Israels høyreekstreme regjering besegle palestinernes skjebne. Aldri siden 1948 har framtiden deres virket så truet.
Under dekke av en krig mot Hamas vil Israels høyreekstreme regjering besegle palestinernes skjebne. Aldri siden 1948 har framtiden deres virket så truet.
Med appropriasjon av alt fra tradisjonelle matretter og broderier til arkeologi og miljø har sionismen og senere den israelske staten forsøkt å undergrave palestinsk kultur for å hevde sin eksklusive rett til landet.
Israel bombet ifølge FN minst 21 skoler i Gaza mellom 4. juli og 10. august. Enkelte eksperter snakker nå om et skolasticid, en bevisst utslettelse av det palestinske utdanningssystemet.
Mens israelske ledere stadig gjentar målet om å utslette Hamas, er de svært tilbakeholdne om hva som skal skje med enklaven når krigen er over.
Sovjetunionen støttet både Israel og Palestina, og Russland har bevart sine forbindelser til alle partene i konflikten. Men krigen i Ukraina og USAs monopolisering av fredsprosessen gjør en meklerrolle for Russland usannsynlig.
Mens den ene siden frykter en gjenoppblomstring av voldelig jødehat, frykter den andre en gjentakelse av nakba i 1948. Å anerkjenne frykten på begge sider er en forutsetning for fred, men i dag er det utvilsomt palestinerne som har mest å frykte.
En gang drømte deler av sionist-bevegelsen om en bi-nasjonal stat med like rettigheter for jødene og araberne i Palestina.
Etter andre verdenskrig ble verden enig om regler for å beskytte sivile i krigstid. Hvorfor får Israel begå brudd på den internasjonale humanitærretten, som vi knapt har sett maken til i nyere tid?
Israels voldsomme og vilkårlige represalier som svar på massakrene Hamas begikk inne på israelsk territorium, har lagt Gaza i ruiner. Tusenvis av sivile er drept og skadet. Nå risikerer palestinerne å bli fordrevet for godt fra enklaven.
Benjamin Netanyahu har ikke påtatt seg noe ansvar for svikten som angrepet fra Hamas avdekket. Han har også blitt kritisert for å vise lite medfølelse med ofrenes familier. Nå avhenger hans politiske framtid av krigen.
Med sitt overraskelsesangrep har Hamas framprovosert en destruktiv reaksjon mot befolkningen og infrastrukturen på Gaza. Selv om islamistpartiet nå hevder å være fanebærer for den palestinske motstanden, truer massakrene de begikk mot sivile, partiets politiske framtid.
Palestina-spørsmålet så ut til å være fortrengt for godt etter at Israel undertegnet normaliseringsavtaler med flere arabiske stater. Men angrepet til Hamas har brakt det fram igjen og viser at det ikke vil bli varig fred og sikkerhet før det blir gjort noe med virkeligheten på bakken.
Hvem blir ikke opprørt over attentatene til Hamas? Eller det israelske bomberegnet over Gazastripen? Det første kalles terror, det andre ikke. I historiens løp har bruken av begrepet variert stort.
Israelske angrep, raid og interne problemer gjør livet stadig vanskeligere for palestinerne i de okkuperte områdene.
Israels politikk på Vestbredden er avhengig av sikkerhetssamarbeidet mellom hæren og de palestinske sikkerhetstjenestene. Derfor gjør den israelske regjering alt for å støtte den økonomisk bankerotte og stadig mer upopulære palestinske selvstyremyndigheten.
Situasjonen for Palestina er nesten like håpløs nå som den var i 1967. Med ekstremt skjeve maktforhold, israelsk bosetting og vaklende vestlig støtte er palestinerne låst fast i en moderne apartheid.
Et folk vil alltid svare på voldelig undertrykkelse med voldelig motstand, så lenge det ikke er knust og fullstendig underkuet.
Etter elleve dager med konflikt, 230 døde på palestinsk side og tolv på israelsk, har Israel og Hamas inngått en betingelsesløs våpenhvile. Men uten en levedyktig stat og slutt på koloniseringen vil palestinerne fortsette å kjempe for sine rettigheter.