Hvorfor Kreml ikke forhandler
Ukrainas offensiv i august var det første angrepet på russisk landjord siden 1941. Angrepet har ikke fått Kreml til å endre strategi. Men valgets time nærmer seg for Putin.
Forhandlingene som kunne ha avsluttet krigen i Ukraina
Den skjulte historien om diplomatiet som ikke nådde fram, og hva det kan bety for framtidige forhandlinger.
Nedtrapping i Svartehavet
I juli i fjor trakk Russland seg fra avtalen om ukrainsk korneksport via Svartehavet. Nå er eksporten av korn fra Ukraina nesten tilbake på samme nivå som før krigen. Hva har skjedd?
Hvorfor biter ikke sanksjonene på Russland?
De omfattende vestlige sanksjonene etter invasjonen av Ukraina skulle tvinge Russland i kne. I stedet har Russland opplevd høyere vekst enn USA og EU. Hvorfor fungerer ikke sanksjonspolitikken?
Palestina sett fra Moskva
Sovjetunionen støttet både Israel og Palestina, og Russland har bevart sine forbindelser til alle partene i konflikten. Men krigen i Ukraina og USAs monopolisering av fredsprosessen gjør en meklerrolle for Russland usannsynlig.
Russlands sikkerhetsmani
Russisk framrykning, uteblivende amerikansk hjelp og muligheten for at Trump havner i Det hvite hus har fått de europeiske lederne til å høyne innsatsen både materielt og retorisk, uten å trekke lærdom av historien.
Er Russland i ferd med å bli en kinesisk vasall?
Mens EU-lederne mener de økonomiske sanksjonene gjør Russland stadig mer avhengig av Kina, synes det å være lite frykt i Kreml for å bli underkastet naboen i øst.
Skjult motstand i Russland mot krigen
Et flertall av russerne støtter fortsatt militæroperasjonene, til tross for magre resultater på slagmarken. Men kritikken mot landets «elite» blir stadig krassere både hos krigstilhengerne og -motstanderne. Klarer ikke Kreml å snu situasjonen i Ukraina, kan krigen fort ende med å bli en kamp om et nytt Russland.
Russernes patriotiske reflekser
Vladimir Putins mobilisering av reservister har skapt store protester i Russland, og mange forsøker å komme seg ut av landet. Misnøyen vil sannsynligvis øke etter hvert som de økonomiske problemene blir verre.
Jakten på de russiske oligarkene
Oligarkene tjente seg søkkrike på privatiseringspolitikken som lovet å gjøre de tidligere sovjetrepublikkene fri og velstående på 1990-tallet. I tiår har formuene deres vært hjertelig velkomne i Vesten. Nå går mange av dem en dyster tid i møte.
Straff uten forbrytelse
Kreml bruker stadig oftere rettsvesenet til å forfølge opposisjonelle. Samtidig har fangetallet i Russland blitt mer enn halvert de siste tjue årene. Det betyr på ingen måte at straffesystemet er blitt mer humant.
Krigen splitter Russlands «venstreside»
Etter et godt resultat i parlamentsvalget i september håpet en ny generasjon kommunister å bli den viktigste opposisjonen i Russland. Så kom krigen. Siden har partiledelsen støttet Putins krig og rensket partiet for dissidenter.
Ideologene bak Putins drøm om et ekspansjonistisk Russland
Juliette Faure om Russlands hauker
Kinas vaklende balansegang
Putins krig har kommet ubeleilig for Xi Jinping, bare noen måneder før kommunistpartiets partikongress etter all sannsynlighet vil gi ham en tredje periode som landets leder. Han virker lite interessert i å ofre sine store geopolitiske prosjekter for Putin.
Kremls kamp mot ytringsfriheten
Mens demonstranter trues med opptil fem år i fengsel, har over hundre nyhetssider blitt blokkert og åtte medier blitt stengt for sin dekning av kampene, mens 19 har lagt ned arbeidet.
Putins nyimperialistiske historieskriving
Siden Sovjetunionens sammenbrudd har Russland og Ukraina konstruert motstridende historiske fortellinger. Der den russiske er nyimperialistisk, er den ukrainske nasjonalistisk, men begge har en avvisning av den kommunistiske fortiden til felles.
Hvem er de russiske haukene?
Invasjonen av Ukraina er en seier for en russisk tankestrømning som siden Sovjetunionens fall har forfektet militær og kulturell konfrontasjon med Vesten. Ideologi alene forklarer ikke angrepet, men den økende innflytelsen til disse russiske haukene har spilt en ikke ubetydelig rolle.
Polarisering på russisk
Emosjonelle tirader eller rasjonelle argumenter? Statspropaganda eller offentlig opplysning? Det blir stadig flere politiske debattprogrammer på russisk tv. Selv om programlederne er tro mot Kreml, gir programmene et overraskende rom for meningsmangfold.
Mobilisering mot boligsvindel i Russland
Salg av boliger som aldri blir bygd har ruinert mange russere. Tretti år etter Sovjetunionens oppløsning ser russerne fortsatt bolig som en rettighet. Mens myndighetene forsøker å skape et velfungerende boligmarked, er russerne fortsatt skeptiske til å se bolig som en vare.
Vil Navalnyj bli profet i eget land?
Etter først å ha blitt utsatt for forgiftning, er Aleksej Navalnyj nå dømt til fengsel. Mens vestlige regjeringer krever at han må løslates og truer med nye sanksjoner, er det lite som tyder på at Kreml vil gi etter for internasjonalt press.
Russlands afrikanske comeback
Russland er tilbake i Afrika. Tidligere støttet Kreml kontinentets uavhengighetsbevegelser og kampen mot apartheid. I dag nøyer de russiske lederne seg med å fylle ordrebøkene og å sende leiesoldater.
Moskvas globale drømmer
De siste ti årene har Moskvas borgermester jobbet iherdig for å gjøre den russiske hovedstaden til en «global by» og tiltrekke seg utenlandske investorer og den kreative klasse.
Rask reaksjon, utdatert helsevesen
Russland innførte tidlig flere tiltak for å hindre spredning av koronaviruset. Men det russiske helsesystemets fortrinn, med stor sykehuskapasitet og lang erfaring med infeksjonssykdommer, dekker over dype ulikheter som vil ramme befolkningen når epidemien nå skyter fart.
I det russiske hjemmets vold
I 2017 avkriminaliserte Russland vold i nære relasjoner som ikke fører til «vesentlig kroppslig skade» og ikke skjer mer enn én gang i året. Nå gjør russiske kvinner opprør mot et mangelfullt lovverk og skremmende holdninger.